Kjøtt fra drøvtyggere og ris står sammen for hele 55 prosent av klimagassutslippene fra mat. Heldigvis kan dette gjøre det enklere å ta tak i problemet.(Samuel Perales / Kiattisak Wannasri /Shutterstock / NTB)
Storfekjøtt, melkeprodukter og ris kan alene gi oss mye varmere klima
Spiser vi annerledes, kan vi også halvere klimautslippene fra matproduksjonen, konkluderer forskere i ny studie.
Selv om vi klarer å kutte klimagassutslippene betydelig på andre områder, så kan maten vår altså alene dytte oss godt forbi 1,5 grader global oppvarming.
Forskerne har i den nye studien regnet på hvor mye – prosentvis – ulike matvarer står for av matens totale påvirkning på det globale klimaet.
De finner veldig store forskjeller.
Dårligst og best mat for klimaet
Matproduksjon står for minst en firedel av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Men forskjellen mellom matvarer er stor. Her ser du de ulike matvarenes prosentvise andel av matens klimapåvirkning. Dette er på kort sikt, fram til år 2030.
Kjøtt fra drøvtyggere som storfe, sau og reinsdyr: 33%
Ris: 23%
Meieriprodukter: 19%
Kjøtt fra ikke-drøvtyggere som gris og fugl: 9%
Grønnsaker: 3%
Korn: 3%
Fisk og skalldyr: 3%
Matoljer: 2%
Drikkevarer: 1%
Frukt: 1%
Kilde: Ivanovitch, 2023, Our World in Data
Ris og drøvtyggere
Forskerne ved Columbia-universitetet har satt sammen resultatene fra mange tidligere studier og lagd det som kalles en samlestudie.
De har gått gjennom resultatene for 94 ulike matvarer.
– Metanintensive matvarer er verst. For eksempel kjøtt, ris og meieriprodukter.
– Dette gjelder både på kort sikt fram til år 2030 og på lang sikt fram til år 2100, sier forskeren Catherine Ivanovich.
Kuer og okser slipper ut store mengder av klimagassen metan gjennom at de raper. Det samme gjør andre dyr som er drøvtyggere.(Foto: Clara Bastian / Shutterstock / NTB)
Endret kosthold
Sammen står produksjon av ris og oppdrett av drøvtyggende dyr for godt over halvparten av oppvarmingen i atmosfæren som kommer fra mat.
Endrer vi kostholdet vårt i retning av andre matvarer, kan det bidra mye.
Dette kan være matvarer som grønnsaker, frukt og andre kornprodukter enn ris. Men det kan også være kjøtt fra fisk, fugl og gris.
Klimagassutslippene fra verdens matproduksjon kan på denne måten mer enn halveres, mener forskerne ved Columbia-universitetet.
Annonse
Om landbruket i stedet for å bruke store mengder fossilt brennstoff, i stedet elektrifiseres med strøm fra fornybar energi, vil det også kunne bidra mye.
Redusert matsvinn er dessuten viktig for å redusere klimagassutslipp fra verdens matproduksjon, påpeker forskerne.
Ris produseres på jorder oversvømmet med vann. Dette skaper ideelle forhold for metanproduserende bakterier.(Foto: FarisFitrianto / Shutterstock / NTB)
Mat står for mye klimagassutslipp
I en annen studie publisert i 2021, så konkluderte forskerne med at matproduksjon har stått for minst en tredel av de menneskeskapte klimagassutslippene i løpet av de 25 årene 1990-2015.
Nok en studie fra 2021 slo fast at de globale klimagassutslippene fra kjøttproduksjon er dobbelt så høye som de samlede utslippene fra all produksjon av plantebasert mat.
Forbrukerne vil ha tydeligere merking
En av tre nordmenn anser klimaavtrykk som viktig når de handler mat og drikke, ifølge en europeisk undersøkelse NTB skrev om tidligere denne måneden.
Mer enn halvparten svarte at de ønsker å se karbonfotavtrykket på etiketten, ifølge undersøkelsen som IPSOS gjorde på oppdrag fra Yara.
I en helt ny studie utført i Frankrike, forsøkte forskerne å merke matvarene i supermarkeder med «trafikklys», alt etter hvor klima- og miljøvennlig de er.
Matvarene fikk en skår som gikk fra A til E .(Bilde fra studien.)
Forskerne så at dette fungerte bra.
De fikk folk til å velge matvarer som var mer klima- og miljøvennlige, uten at matvarene dermed ble dyrere for forbrukerne.
Referanse:
Annonse
Catherine C. Ivanovich m.fl: «Future warming from global food consumption», Nature Climate Change, 2023
