Å ta dypvannsmålinger er uten tvil den største utfordringen når det gjelder forskning på balsaflåter. Man trenger mye plass og mye strøm. Vi har liten plass, og i overskyet vær er det litt skummelt å utfordre solpanelene for mye.

Så med været her ute har vi utsatt akkurat denne delen av forskningsprogrammet. Men lørdag var forholdene perfekte og alle motforestillinger kastet av båten.

Resultatet: nydelige, kontinuerlige målinger av trykk, temperatur, saltholdighet, oksygen- og klorofyllnivå ned til 1000 meter.

Og hvorfor er dypvannsmålinger viktige? Fordi havet som system er gigantisk, og man pirker virkelig bare borti det systemet i overflaten. Oppvarmingen av havet, for eksempel, foregår i nesten alle dybdelag, og oksygenreduksjonen foregår på bestemte nivåer.

Her hvor vi er regner vi med at minimum-oksygen-sonene ligger på ca. 150 meter og ca. 1500 meter. Men vi kan ikke vite, spesielt fordi dette er et El Niño-år.

Så vi vil gjerne "se" det selv, for bedre å tolke alle de andre målingene vi gjør. Nå klarte vi 1000 meter – helt utrolig!

Men som den kravstore forskeren jeg er, håper jeg vi får en mulighet til, og da skal vi til 2000 meter! Uansett har vi satt balsaflåte-rekord :)