Hvordan seiler man egentlig slike flåter?

En viktig del av forskningen her ombord dreier seg om navigasjon - hvordan seiler man egentlig slike flåter? Hvis man kikker på hjemmesiden vår  er det nokså tydelig at vi har problemer med å holde en stø kurs mot Påskeøya. Vi drives vestover og nordover av strømmer og vinder.

Vi har ikke ror, men til gjengjeld 10 kjøler (guarra-bord). Disse flyttes opp og ned kontinuerlig for å holde oss mest mulig opp mot vinden. Opp med bordene betyr opp mot vinden, mens når bordene senkes svinger flåten av fra vinden. Selvsagt er det umulig, med bare to mennesker på vakt, å flytte opp og ned ti guarrabord hver gang bølger og strøm slår oss litt ut av kurs, så vi har funnet kompromisser. For eksempel flytter vi veldig lite på bordene foran, mens vi bruker bordene bak, der det uansett er lettere å stå og  følge med på vind og seil, veldig aktivt.

Kon-Tiki 2-flåtene har ikke ror, men til gjengjeld 10 kjøler (guarra-bord). (Foto: Håkon Wium Lie, Kon-Tiki 2)

Selv om det er tungt arbeid å løfte og senke disse kjølene hele tiden så har det virkelig gått sport i det blant mannskapet: hvor høyt mot vinden klarer vi, og tør vi, å seile? Hvis det går for langt får vi masse arbeid med seilet før vi er på rett kurs igjen. Men er vi for feige så seiler vi kanskje forbi Påskeøya :)

I sin bok om Kon-Tiki-ekspedisjonen, skriver Thor Heyerdahl: "The fish was over three feet long, as slender as a snake, with dull black eyes and a long snout with a greedy jaw full of long sharp teeth ... Bengt too was woken at last by all the noise. He sat up drowsily in his sleeping bag and said solemnly: "No, fish like that doesn't exist" ... Bengt was not far wrong. It appeared later that we six sitting round the lamp in the bamboo canbin were the first men to have seen this fish alive". Med Kon-Tiki 2s fiskelykke har antallet som har sett denne fisken nå økt betraktelig. (Foto: Håkon Wium Lie, Kon-Tiki 2)


Utfordringen for meg som forsker er: hvordan dokumentere dette? Hver styrmann tar inn masse informasjon og gjør raske beslutninger hele tiden angående guarraenes plassering. Vi kan dokumentere gjennomsnittsvind, gjennomsnittsstrøm og gjennomsnitts-guarra-plassering, men det er jo ikke hele bildet. Jeg kan kanskje se for meg en flåteferd en gang i framtiden der kjøler og seil er overstrødd med sensorer for kvantitative analyser. Enn så lenge kan nok de raske endringene best forstås gjennom grundige intervjuer med hver enkelt seiler.

Kon-Tiki 2-mannskapet må stadig treffe raske beslutninger om navigasjon - som kan være avgjørende for hastighet og kurs. (Foto: Håkon Wium Lie, Kon-Tiki 2)

God helg!

Powered by Labrador CMS