Så er altså dagen kommet: Vi skal stikke til sjøs på en over 10 000 kilometer lang seilas fra Callao, Peru til Påskeøya. Og tilbake!

To flåter (Rahiti Tane og Tupac Yupanqui) med sju personer på hver flåte, utstyrt for en fullskala oseanografisk og klimatisk forskningsekspedisjon ved hjelp av gode kollegaer og partnere på NIVA, NTNU, Meteorologisk institutt, Kongsberg Maritim osv osv. Vi skal dra fordel av den rolige farten til å få høyopppløselige data.

Og hvorfor synes jeg dette er så gøy? Så gøy at jeg har påtatt med ansvaret som forskningsleder, og så gøy at jeg seiler fra Peru til Påskeøya? Mange grunner:

1. Det blir en historisk mulighet til å vise at et storskala forskningsprosjekt kan kjøres utelukkende på fornybar energi (vind og sol).
2. Det er uforholdsmessig få skip og enda færre forskningsskip i denne delen av verdenshavene, så vi trenger massevis av data.
3. I det sørøstlige Stillehav kjemper klimaendringer, forurensning og El Nino-systemet om retten til å dominere og å ødelegge det marine økosystemet.

Vi skal måle alle deler av denne problemstillingen og kan dermed analysere systemet, ikke bare enkeltkomponentene.

Jeg skal blogge så ofte iridium-satelittene tillater. Skip-ohoi!