Det går mot kveld, tredje dag til sjøs, og vi er fremdeles i den kalde kyststrømmen, Humboltstrømmen, så vi dras nordover. Å seile skarpt med et femhundreårig skipsdesign er ikke bare bare, det er helt tydelig. Ingenting er lettvint, det er helt sikkert.

En hel operasjon, alle "mann" på dekk, når seilet skal justeres mer enn bittelitt. Legg til at vinden og bølgene gjør ferdsel på dekk til en anstrengt affære, og du kan da se for deg komikken i å sette igang et fullskala forskningstokt midt oppe i det hele :).

Ombord er det imidlertid syv positive, hjelpsomme og proffe (på hvert sitt felt) sjeler, så vi har kommet langt. Vi måler havstrøm, temperatur, oxygen, salinitet, carbondioxyd og pH i vannet kontinuerlig, vi tar meteorologiske observasjoner som går til WMO hver sjette time; vi er igang med plastikk-målingene, og vi har ekkoloddene gående.

Når vi kommer i fredeligere farvann skal vi igang med de virkelig kompliserte operasjonene: dyphavsmålinger, manuelle kjemiske analyser osv. I mellomtiden vagger (flåter vagger, de ruller ikke som vanlige båter!) vi oss videre, krampespiser all ferskmaten ( f.eks. verdens største lager av mango), og blir kjent med både flåten og hverandre.