Vi har nå brukt vår værforskningsinstrumentering på en meget viktig studie. Forskningsspørsmålet var som følger: er det bare innbilning eller er det sant at det er mye fuktigere inni hytta enn utenfor?

Vi hadde massevis av bevis som støttet hypotesen om et fuktigere inneklima: sengtøyet var vått, bøkene, klærne, putene, teppene var fuktige, på teltduken var det begynt å vokse mugg. Men vi kunne jo ikke VITE. Så dermed tar vi termometeret, som også måler duggpunkt og dermed fuktighet, og setter opp et kontrollert eksperiment: ute og inne. Flere ganger om dagen. Og resultatet ble: Fra 10 til 15 prosentpoeng større luftfuktighet inne enn ute, selv når det regnet ute.

Så neida, det var ingen innbilning. Dermed:  Opp med alle lufteluker, ut med alle klær og sengetøy. Regn ingen hindring :).

Dermed har vi kunnet konstatere at hytta på Rahiti Tane er bortimot ubeboelig. Men likevel stråler vi, som alle dedikerte forskere, av lykke: den vitenskapelige metode er nok en gang tatt i bruk.

Enda en hypotese er bekreftet! Lenge leve forskningen!