Nå vet forskere mer om hvorfor personer med fedme eller overvekt oftere rammes av alvorlig kreftsykdom.

1 av 5 som dør av kreft, har fedme. Nå vet forskere mer om hvorfor

Rikelig med fettstoffer gjør kreftceller mer aggressive, og bedre i stand til å danne svulster. Det viser en studie som forskere ved Universitetet i Bergen har gjort.

Forskere har lenge kjent til at personer med overvekt og fedme er mer utsatt for å få visse kreftformer. Som tarmkreft, leverkreft og kreft i bukspyttkjertelen.

Overvekt og fedme øker risikoen for minst 13 krefttyper, se hvilke her.

Men hittil har ingen visst hvorfor overvektige er mer utsatt for kreft.

Nå har et forskerteam ved institutt for biomedisin ved UiB sett nærmere på mekanismene bak, og gjort et viktig funn. Studien er publisert i Nature Communications.

– Funnet kan være starten på å utvikle mer persontilpasset kreftbehandling av overvektige pasienter, sier forsker førsteamanuensis Nils Henrik Halberg ved UiB til forskning.no.

– Funnet kan være starten på å utvikle mer persontilpasset kreftbehandling av overvektige pasienter.

Forsker Nils Henrik Halberg ved UiB

Museforsøk og kliniske forsøk

Kreft forårsakes av genetiske endringer i cellene som forstyrrer vanlig cellevekst.

– Enkeltceller med potensial for kreft er i seg selv ikke farlige. Det har de fleste av oss i kroppen til enhver tid, men de ryddes bort av kroppens immunforsvar. Det er først når kreftcellene danner svulster at det blir farlig, forklarer Halberg.

Sammen med kolleger har han både studert kreftceller i laboratorium, eksperimentert med mus og gjort undersøkelser på kreftvev fra pasienter.

For å se om hvorvidt kreft oppstår, og hvor aggressiv den er.

– Vi fant at kreftceller i lipid-rike miljøer blir mer aggressive og lettere danner kreftsvulster, sier forsker Nils Halberg.

Sprøytet kreft inn i fete mus

Forskerteamet tok utgangspunkt i brystkreft som ikke er hormonavhengig. Dette er en kreftform som overvektige kvinner er mer utsatt for etter overgangsalderen.

Ved å utsette kreftceller for rikelig med lipider, observerte de først hva som skjedde i laboratorium. Lipider er fettstoffer som det finnes mange av i kroppen hos overvektige.

Så sprøytet de kreftceller inn i slanke og fete mus.

– Vi laget et overvektig miljø for kreftcellene, ved å fete opp en del av musene, sier Halberg.

Kreftceller blir tvunget til å bli mer aggressive

Resultatet var det samme hos musene som i laboratorieskålene.

Kreftceller har ti ganger økt sjanse til å lykkes med å danne kreftsvulster i et overvektig miljø hos mus, som i et mindre fettrikt miljø, forteller Halberg.

– Vi fant at kreftceller i lipid-rike miljøer blir mer aggressive og lettere danner kreftsvulster, sier Halberg.

Det er ikke tilgangen til mer næring som gjør at kreftceller formerer seg lettere hos overvektige.

– Dette fettrike miljøet tvinger kreftcellene til å endre seg for å overleve, forklarer han.

Miljøet fører til et seleksjonspress, som gjør at kreftcellene endrer seg. Bare de cellene som klarer å tilpasse seg dette fettrike miljøet, overlever. Det skjer ved en form for epigenetikk.

Samtidig – som en uheldig konsekvens – blir disse endrede kreftcellene farligere, de blir bedre i stand til å danne svulster.

Dette regnes som overvekt:

BMI betyr body mass index (kroppsmasseindeks), og er den måleenheten som leger og helsekonsulenter bruker til å beregne kroppsvekt.

Man regner ut BMI-en sin ved å ta kroppsvekten i kilo og dele med høyden i meter ganget med seg selv.

BMI under 18,5: undervektig

BMI mellom 18,5–24,9: normalvekt

BMI mellom 25–29,9: overvektig

BMI mellom 30–39,9: fedme

BMI over 40: alvorlig fedme

Denne utregningsmetoden tar ikke høyde for beinbygning, muskelmasse og kjønn.

(Kilde: bmitest.dk)

Fant et spesielt protein

Så lette forskerne etter forskjeller hos kreftcellene som dannet svulster, sammenlignet med dem som ikke gjorde det.

De fant et spesielt protein i disse kreftcellene som hadde endret seg og blitt farligere. Så undersøkte de vevet til omtrent 90 kreftpasienter fra en biobank.

– Vi fant at det samme proteinet var langt mer utbredt hos pasienter som var overvektige, enn hos pasienter som var normalvektige, sier Halberg.

Kreftbehandling virker dårligere på de med fedme

I tillegg virker kreftbehandling dårligere for denne pasientgruppen.

– Overvektige og personer med fedme har generelt dårligere kreftoverlevelse enn slanke personer, sier Nils Henrik Halberg.

Selv om forskerne fant ti ganger økt risiko for danning av kreftsvulster hos overvektige og fete mus, er ikke risikoen fullt så høy hos mennesker.

– Men kreftcellene hos overvektige personer er altså annerledes enn hos normalvektige, understreker Halberg.

Dette kan forklare hvorfor ulike former for kjemoterapi – eller cellegift – ikke virker like godt på alle pasienter. Noen har god effekt av behandling, andre blir bedre før de plutselig får tilbakefall.

– Dette funnet kan være starten på å finne frem til nye, persontilpassede medikamenter til kreftpasienter som er overvektige eller har fedme, sier forskeren.

– Dette er nyttig forskning, sier Therese Sørlie ved OUS.

– Spennende og nyttig

Det har tidligere vært epidemiologisk forskning på sammenhengen mellom fedme og brystkreft-risiko. Men slike studier kan ikke slå fast årsakssammenheng sikkert.

– Derfor er det spennende og absolutt nyttig at det kommer mer eksperimentelle data om en slik sammenheng, sier biolog Therese Sørlie ved Oslo universitetssykehus til forskning.no.

Hun er seksjonleder på seksjon for kreftgenetikk ved institutt for kreftforskning på Radiumhospitalet, OUS.

Det er også er nyttig med slik forskning på grunn av økningen av fedme i befolkningen over store deler av den industrialiserte verden, sier hun.

– Kan dette føre til ny behandling av kreftpasienter som er i denne gruppen?

– På lengre sikt er det jo noe vi alltid håper på – at økt innsikt i mekanismene for hvordan brystkreft utvikles, vil påvirke hvordan pasienten behandles, sier Sørlie.

Spiller det noen rolle hvor på kroppen man er stor?

Under forsøkene fant de at risikoen for svulstdannelse økende proporsjonalt med økende kroppsmasseindeks. Jo mer overvektig, desto verre var risikoen.

– Vi har tatt med både mus og mennesker med overvekt, som har mellom 25 til 30 i BMI, og de som har fedme, som har over 30 i BMI, sier Halberg.

– Spiller det noen rolle for kreftrisiko hvor på kroppen man har ekstra kilo?

– Når det gjelder brystkreft, er det mange kvinner som legger på seg på brystene med alderen. Brystene er jo ofte ikke annet enn store fettdepoter, sier Halberg.

Men generelt har overvektige og personer med fedme mer lipider – fettsyrer – i blodbanen, og kreftceller ernærer seg gjennom blodtilførsel.

For en rekke andre kreftformer hvor overvekt og fedme gir økt risiko, er det særlig innvendig bukfett som er farlig. Høyt midjemål er også risikofaktor for en rekke andre livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes 2 og hjertekar-sykdom.

– Store fettlagre på lår, baken og hofter hos kvinner er derimot ikke så farlig, men mer å regne som ekstra energilagre, sier Halberg.

Fedme haler innpå røyking som årsak til kreft

Røyking har lenge vært den viktigste livsstilsfaktoren som gir mer risiko for kreft. Nå haler fedme innpå, sier Halberg.

Livsstilsfaktorer er uvaner som man selv kan prøve å endre, for å senke egen sykdomsrisiko.

– Det blir færre og færre som røyker i verden, og flere som blir overvektige og får fedme. Så kurvene vil snart krysses, sier han.

Omtrent fem prosent av krefttilfellene skyldes fedme, anslås det. Mellom 15 og 20 prosent av kreftdødsfall, skyldes fedme.

WHO anslår at hele 500.000 nye, årlig krefttilfeller i verden skyldes overvekt og fedme.

Men å være for tynn er heller ikke bra. Noen kreftformer er mer utbredt blant personer som er undervektig. Det gjelder kreft i munnhule, spiserør, magekreft og lungekreft.

Referanse:

X. Lui mf: C/EBPB-dependent adaptation to palmitic acid promotes tumor formation in hormone receptor negative breast cancer. Nature Communications, 10. januar, 2021.

Powered by Labrador CMS