– Det er veldig bra at bærekraftige matsystem nå blir løftet opp til det høyeste nivået i FN. Vi vet jo at det haster. Verdens land har vedtatt de 17 bærekraftsmålene skal være nådd innen 2030. Matsystemene våre er helt sentrale for å oppnå målene.

– Vi har faktisk bare ni vekstsesonger igjen for å nå målene om rettferdig fordeling av såkorn, forklarer forsker Ola Westengen ved instituttet Noragric på NMBU.

Westengen er med på å sette såfrøsikkerhet for bønder over hele verden på agendaen i FNs toppmøte om matsystemer i september.

Fra jord til bord

Dette uttrykket oppsummerer kort og greit hva et matsystem er: Det omfatter matproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg og konsum, i tillegg til effekten systemet har på miljø og sosiale forhold.

En grunnleggende del av matsystemene i verden er såfrøsystemer. Uten frøsikkerhet kan matsikkerheten fort bli truet.

Ifølge FNs egen definisjon har vi frøsikkerhet når bønder har tilgang på såfrø av god kvalitet og av den typen de foretrekker i både gode og dårlige sesonger.

Formelle såfrøsystemer er «big business»

Det er avgjørende at bønder har tilgang til godt såfrø tilpasset de lokale forholdene, men også til klimaendringene som vi nå ser med full kraft.

Å sørge for tilgang til et mangfold av godt såfrø er en essensiell del av tilpasningen til klimaendringene.

– Såfrøsystemene er en grunnleggende del av bærekraftige matsystemer, forklarer forskeren.

Det finnes ulike måter for en bonde å få tak i såfrø på:

I et såkalt formelt såfrøsystem kjøper bøndene sertifiserte frø og registrerte varianter som er utviklet i vitenskapelige foredlingsprogrammer. Slike formelle såfrøsystem får mest støtte fra myndigheter og selskap over hele verden i dag.

– Dette handler jo mye om makt og interesser. Såfrø er i mange land big business og det påvirker utviklingen, sier Westengen.

Det uformelle såfrøsystemet dominerer i utviklingsland

Men i de fleste utviklingsland er det slik at det uformelle såfrøsystemet – der bøndene avler eget såfrø eller bytter og selger frø på det lokale markedet – står for 80–90 prosent av frøene som blir plantet.

For noen, mer kommersielle avlinger som mais, eksisterer de to systemene side ved side, og frø kan forflytte seg mellom de to.

For svært mange bønder i verden er det uformelle systemet den eneste måten å få tak i såfrø på. Særlig kvinner og fattige er avhengige av disse uformelle såfrøsystemene.

Dette er også utgangspunktet for forskerens – og Norges – innstilling til FN:

– Bøndenes egne frøsystemer er helt avgjørende for mat- og næringssikkerhet i verden, og de fortjener mer oppmerksomhet og støtte. For mange bønder i utviklingsland blir frø fra de rent formelle systemene for dyre og vanskelige å få tak i, sier Westengen.

– Vi må støtte oppunder det vi ser at folk faktisk bruker.

Behov for begge systemer

Westengen forklarer at vi også trenger de formelle såfrøsystemene.

– Som forsker har jeg stor tro på vitenskap og planteforedling. Vi trenger den vitenskapelige og teknologiske utviklingen som skjer i de formelle såfrøsystemene.

Han mener den er uvurderlig for å få fram nye sorter med egenskaper som er tilpasset nye forhold.

Det å jobbe for såfrøsikkerhet handler om å bedre tilgangen til best mulig såfrø, enten de er lokale sorter eller foredla.

– Det er ikke et enten-eller mellom en modell med et såfrømarked dominert av store multinasjonale såfrøselskap på den ene siden og en uformell modell med bare lokale sorter på den andre siden, påpeker Westengen.

En samfunnsoppgave å sørge for god tilgang på såfrø

Faktisk er den norske modellen et godt eksempel på et alternativ.

I noen land dominerer multinasjonale selskap utvikling og salg av såvare. I andre, som i Norge, spiller bondesamvirkene en nøkkelrolle. Der jobber profesjonelle planteforedlere og bondelag sammen i vellykket utvikling av nye sorter.

– Jeg syns den norske modellen illustrerer at såfrø ikke er som en hvilken som helst vare, men at det er en samfunnsoppgave å sørge for tilgang til godt såfrø, sier Westengen.

Den norske såkornmodellen

– Det er ingen andre som driver med landbruk lenger nord enn oss. Vi er ikke interessante for store foretak. Det er ikke noe kommersielt marked for foredling for de nordligste områdene, forteller Jon Atle Repstad, produktsjef for såvarer i Felleskjøpet Agri.

Det betyr at Norge måtte finne sin egen løsning, et samvirke eid av 44.000 norske bønder.

Den norske modellen er bygd opp slik at staten går sammen med de to største såvareforretningene, Felleskjøpet og Strandunikorn, og danner et foredlingsselskap.

– De to største konkurrentene går sammen med staten om å drive et utviklingsselskap. Akkurat det er litt vanskelig å forklare når jeg snakker med aktører fra andre land, forteller Repstad.

Uten et slikt samarbeid – der kommersielle aktører samarbeider med stat, bønder og forskere – hadde vi ikke hatt tilgang på ny genetikk eller mulighet til å foredle fram nye sorter i Norge, forklarer produktsjefen.

I store deler av verden er uformelle frøsystemer grunnleggende viktige. På FNs toppmøte om matsystem i høst får forsker Ola Westengen og andre et stort publikum når de bringer sin og Norges sak til torgs.

Referanser:

Ola T. Westengen mfl.: Safeguarding a global seed heritage from Syria to Svalbard. Nature Plants, 2020. (Sammendrag). Doi.org/10.1038/s41477-020-00802-z

Teshome Hunduma Mulesa mfl.: Pluralistic Seed System Development: A Path to Seed Security? Agronomy, 2021. (Sammendrag). Doi.org/10.3390/agronomy11020372

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Dette gjæret blir til miljøvennlig fôr til laksen

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER