President Trump har i flere interne samtaler med noen av sine nærmeste medarbeidere, bekreftet at han virkelig ønsker å trekke USA ut av NATO-samarbeidet, ifølge avisa New York Times.

«Det blir ikke mye verre enn dette,» kommenterte Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt på Twitter.

«Århundrets gave til Putin,» kalte den pensjonerte amerikanske admiralen James G. Stavridis nyheten.

– Dramatiske uttalelser

– Det er dramatiske uttalelser USAs president kommer med, sier Pernille Rieker, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI):

– Ingen amerikansk president har tidligere foreslått noe slikt som dette.

Rieker minner om at Trump er kjent for å skyte fra hofta og at det ikke bare er opp til ham om USA skal være medlem av NATO. Også den amerikanske Kongressen har et viktig ord med i laget, og der er det neppe flertall for NATO-utmeldelse.

– Samtidig stiller Trumps uttalelser et stort spørsmål ved sikkerhetsgarantien i NATO. Garantien om at medlemslandene skal komme hverandre til unnsetning i en krigs- eller konfliktsituasjon, sier NUPI-forskeren.

Hun sier det er sannsynlig at Trumps uttalelser kan være en del av et spill for å skremme de andre NATO-landene til å bidra mer økonomisk. Samtidig mener hun det er grunn til å ta ham på alvor, dersom det stemmer som New York Times rapporterer, at nære medarbeidere nå selv frykter for at presidenten vil gjøre alvor av truslene sine.

Ser ikke vitsen med NATO

New York Times referer i sin artikkel nemlig til flere framtredende medarbeidere i Trump-administrasjonen. Dette skal være ikke-navngitte personer som selv støtter NATO-alliansen.

Da Donald Trump begynte å lufte tankene sine om at USA kan gå ut av NATO, var ledende ansatte i administrasjonen rundt ham først usikre på om han virkelig mente alvor.

Men nå har altså presidenten vendt tilbake til det samme temaet så mange ganger, at bekymringen blant medarbeiderne hans er sterkt økende, ifølge New York Times.

Medarbeiderne advarer om at presidenten virkelig kan gjøre slik han har truet med flere ganger. Å sette i gang prosessene med å trekke USA ut av NATO, dersom ikke de andre medlemslandene øker sine militærbudsjetter mer enn de har gjort.

USA står i dag alene for over 70 prosent av NATO-landenes militære utgifter.

President Trump gir uttrykk for at han ikke ser vitsen med en militærallianse, om den tapper USA for penger.

USAs NATO-medlemskap har en oppsigelsestid på ett år. Slik vil politikere i den amerikanske Kongressen kunne få tid på seg til å gjøre mye for å blokkere en amerikansk uttrekking av NATO.

Likevel er bare trusselen fra Trump nok til å gjøre mye skade. For hva kan skje i en krigs- eller konfliktsituasjon? Vil Donald Trump – og USA – da komme sine allierte til hjelp?

Offisielle talsmenn for Det hvite hus vil ikke kommentere artikkelen i New York Times, ut over å peke på at Trump i juli i fjor sa at USAs forpliktelser overfor NATO er sterke og at forsvarsalliansen er «svært viktig».

Ble tatt på senga av Russland

Krisen på Krim-halvøya i Svartehavet for fem år siden, ga militære styrker fra Russland mulighet til å ta kontroll over Krim. Vesten ble tatt på senga av russernes operasjon.

En rekke tidligere østblokkland er i dag med i forsvarsalliansen. Men om USA går ut av alliansen, frykter mange at Vladimir Putin kan gjøre som han vil med land som grenser til Russland.

Flere enn Jens Stoltenberg har fått med seg at Donald Trump kan ha mye rett i sin kritikk av alliansepartnerne. Byrdefordelingen innenfor NATO er alt annet enn jevn.

Mange vestlige land benyttet tøværet mellom øst og vest i Europa etter den kalde krigen, til å trappe kraftig ned på forsvarsutgiftene sine. Det var jo nok av andre ting å bruke penger på.

Hovedkravet fra amerikanerne er at de andre medlemslandene igjen begynner å investere minst to prosent av sitt samlede bruttonasjonalprodukt i militært utstyr og personell.

– Aldri vært så bekymret

Under Militærmaktseminaret på Litteraturhuset i Oslo i november i 2018, var Constanze Stelzenmüller hovedtaler. Hun er ekspert på europeisk forsvarssamarbeid hos forskningsinstituttet Brookings Institution i Washington D.C.

Stelzenmüller mener Europa er inne i en alvorlig tid.

– Det er den verste tiden jeg har sett. Aldri før har jeg vært så bekymret, sa hun fra talerstolen i Litteraturhuset.

Stelzenmüller gikk så langt som til å si at situasjonen i dag minner henne om hvordan den var i 1913, før første verdenskrig brøt ut.

Les også

Tysk forsvarsforsker om Europa: - Aldri før har jeg vært så bekymret

Trump blir ikke normal

– Mange har tenkt om Donald Trump at han sikkert har voksne mennesker rundt seg på kontoret i Det hvite hus. Erfarne medarbeidere som vil «normalisere» ham. Det var iallfall oppfatningen det første året han var president, sa Stelzenmüller.

– Men dette er feil.

Den kjente tyske forskeren og skribenten advarer i stedet om at «Trumpisme» og «America first» kan ha kommet for å bli.

Hun advarte også om at vi dag har en president i USA som sterkere enn noen president vi kan huske før ham, uttrykker sympati for autoritære regimer og autoritære ledere.

Stelzenmüller mener at Europa nå må gå på leting etter noen andre enn USA som kan være ryggraden i militæralliansen NATO. Den tyske eksperten på sikkerhetspolitikk er ikke i tvil om at Europa er i stand til å ta vare på seg selv. Men da må forsvaret av Europa prioriteres sterkere, understreket hun under seminaret i Oslo.

Enighet om økt samarbeid i Europa

NUPI-forsker Pernille Rieker peker på at det nå er bred enighet mellom viktige EU-land om at de bør samarbeide nærmere om sikkerhet i Europa.

– Det er helt klart at Europa nå får for lite forsvar ut av de pengene som bevilges til militære formål.

– Mye kan vinnes gjennom et utvidet forsvarssamarbeid mellom land som Frankrike og Tyskland.

Flere NATO-landene arbeider nå med dette, forteller Rieker.

Kan Tyskland erstatte USA?

Kan Europas største land Tyskland erstatte USA som hovedpilar i NATO-samarbeidet?

Tyskland bruker i dag bare mellom 1,2 og 1,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) sitt på forsvaret.

Russlands annektering av Krim ble likevel en vekker også for tyskerne.

I dag er det en sterkere vilje blant tyskere til å prioritere forsvaret. Og selv om Tyskland bruker en liten andel av BNP på forsvar, så er Tyskland en økonomisk stormakt. Da blir selv 1,2 prosent av alt landet produserer til ganske mye penger.

En utfordring for dem som vil ruste opp Tyskland, er at en stor andel av den tyske befolkningen har en nesten pasifistisk holdning når det kommer til militærvesen, delvis som en arv etter 2. verdenskrig, ifølge Ulrike Franke, en forsker og ekspert på tysk forsvarspolitikk som også deltok under Militærmaktseminaret.

Les også:

Kan Norge, Finland og Sverige sammen skremme Russland fra å angripe oss?