Mitt phd-prosjekt kom i stand fordi jeg ble forført av et begrep: «positive avvik». Det traff meg rett i magen. For meg var meningen ganske presis, og, skulle det vise seg, avvikende fra det som var ment av dem som hadde introdusert termen i organisasjonsfaget, som jeg regner som mitt felt. Dette blogginnlegget handler om hvordan jeg tolka begrepet ut i fra min antropologiske bakgrunn, og i disse tider er det greit å bruke trening som eksempel. 

I antropologien er man opptatt av det som blir oppfattet som skittent, umoralsk, kriminelt eller sinnssykt, kort sagt, det som faller utenfor vanlig klassifisering og som blir unormalt og avvikende. Dette er kulturelt betinget. Kropp er et godt eksempel: Nordmenn syns at det er greit at kvinner går i korte skjørt så lenge de dekker til brystene, mens i Mali i Afrika er det helt normalt for kvinner å gå med bar overkropp, så lenge de ikke viser knærne.

Entreprenørskap i antropologiske termer er gjerne det å få til nyskaping ved å kombinere elementer på måter som har vært ansett unormalt og dermed umoralsk. Et eksempel er SATS – som klarte å få den jevne nordmann til å synes det er riktig å betale for å trene innendørs på studio. Før SATS var det en mindre subkultur som dominerte treningssentrene: du finner dem fremdeles innerst på lausvektrommet, der svettelukta ligger strammere enn ellers, og poenget er å bygge musklene. For vanlige nordmenn var treningsstudio en litt dårligere versjon av å være ute i skog og mark, eller å gjøre sunne aktiviteter som å hogge ved eller plukkke bær. 

Det fins fremdeles folk som aldri ville satt sine bein på et treningsstudio, men andelen har blitt mindre. SATS var nyskapende i å selge inn treningsstudio som helt normalt for helt vanlige folk, og nå er det en hel bataljon av treningssenter som er i samme sjanger: hjelper folk med å komme i form, gjerne med en personlig trener som koster så mye at du er sikker på at du ikke blir støttemedlem og slapp i fisken. Det er like uansvarlig og umoralsk som før å være lat – men nå kan man få hjelp til å aktivisere seg også uten frisk luft.

Moral og umoral er i forandring, og det er derfor begrepet positive avvik er så spennende. Det antyder at det noen syns er avvikende, har noen andre gitt merkelappen positiv: det er en ønsket utvikling.

Innen organisasjonsfaget beskrives positive avvik som avvik fra en norm på ærverdige måter (Spreitzer og Sonenshein, 2004 er et eksempel). Dette er spesielt for å forklare hvordan noe er uventet bra. De som klarer å si ifra om svikt i systemer, slik som varslere, holder seg tettere til samfunnets moral enn til det som av en eller annen grunn har blitt rådende i et firma. Positive avvik er ikke begrenset til varslere. Det handler også om hvorfor enkelte avdelinger i større firma er regnet for ekstremt positive, f. eks ved at de viser omsorg for hverandre langt utover det man kan forvente i arbeidslivet, eller at de utformer strategiene sine på andre måter enn de foreskrevne og likevel produserer bedre enn folk med strategi rett etter boka.

Jeg liker dette, men syns definisjonen av at det er avvik på ærverdige måter er en avsporing, for hvem er det som bestemmer hva det er som er ærverdig? Jeg mener at det som er sentralt er at det er en kræsj: det som er avvikende for noen, er anerkjent som positivt hos andre, og ofte er det forskjellige verdier som holdes opp mot hverandre. 

Et eksempel jeg kjenner godt er forhold mellom thailandske damer og vestlige menn, siden jeg skrev hovedfagsoppgave om starten av disse forholdene, når parende møtes på hyggelige utendørsbarer i turiststrøk, altså ikke i red light districts. Mange syns at det er avvikende, og uttrykk som «han måtte få seg kjøpekone» tyder på dette. 

For paret oppleves det ikke som om de er på restetorget, men likevel kan det være utfordringer i kulturelle forskjeller. Jeg skal generalisere i de neste avsnittene ut ifra et begrenset feltarbeid, men det gjør også parene som er involvert.

Sex er greit for oss nordmenn når det foregår mellom to voksne som begge har lyst til det, mens det i Thailand er greit så lenge det er innenfor bestemte samfunnsinstitusjoner, slik som ekteskap, elskerinner som også blir forsørget, eller ved at kvinnen blir kompensert gjennom gaver og betaling.

Her er det en åpenbar kræsj. De thailandske damene syns det er umoralsk med fri sex, som de mener vestlige driver med, dvs utenfor alle sosiale normer. De forsøker å få menn til å dele sitt syn på at en ansvarlig mann bør bidra økonomisk til sin kjære og hennes familie. Til gjengjeld tar hun seg av ham ved å vise ham Thailand, bygge opp selvtilliten hans og gjøre det som trengs for at han skal være mett og ren og pen i tøyet. Jeg syns slett ikke det er rart at mange menn reiser fra Thailand, forelska i både en dame og en kultur.

Thailandske damer setter pris på likestilling. De syns det er helt fantastisk med en mann som kan ta oppvasken, for da vet han å sette pris på det når hun tar kjøkkenet og han slipper. Det gjør ham til en bedre potensiell partner enn en thailandsk mann. På samme måte er hun bedre enn en vestlig kvinne som jobber så mye at hun ikke gidder å ta vare på hus og mann og barn. I dette bildet er både vestlige kvinner og thailandske menn umoralske og avvikende.

På samme måte som at SATS måtte overbevise om at det er helt greit, og kanskje fantastisk, å trene på helsestudio, må thailandske damer som har lyst på et stabilt forhold med en vestlig mann overbevise ham om at forholdet deres er det beste av to verdener. Først må hun få ham til å gå inn i et romantisk forhold til henne, og etter hvert også et forpliktende økonomisk forhold, slik den thailandske skikken er. Dette er ikke lett, og jeg intervjuet mange menn som var delt i sitt syn på forholdet. På den ene siden hadde de møtt en fantastisk dame, men på den andre siden var de usikre på om hennes følelser siden hun insisterte på å bli forsørget.

De forholdene som fungerer, som resulterer i gode forhold eller flotte familier, enten de bor i Thailand eller Norge fikk for meg et nytt navn når jeg lærte begrepet «positive avvik». Ikke vet jeg om det kommer til å bli like vanlig med krysskulturelle forhold som med treningsstudio eller mobiltelefoner, men det jeg tror blir vanligere, er å forholde seg til flere moralske standarder samtidig. Jeg tror at positive avvik kan være et nyttig begrep for å gi oss selv litt mer tid til å se om det fins noe positivt med det avvikende, selv om det oftest ikke gjør det.

Referanse: 

Spreitzer, G. M., & Sonenshein, S. 2004. Toward the construct definition of positive deviance. American Behavioral Scientist, 47: 828-847.