”Du har en god penn, Kristoffer”, fikk jeg nylig høre da jeg var innkalt på teppet til en høytstående overordnet. ”Men jeg skulle bare ønske at du ikke til stadighet brukte den til å kritisere personer og grupper med tilknytning til vår institusjon. Jeg tror du ville oppnå mye mer om du gikk litt stillere i dørene.”

Et velment råd – som det ikke er første gang jeg har fått fra samme holdet. Fjerde gang i løpet av noen år, tror jeg faktisk.

Min overordnete har rett. Man får ikke venner ved å rette kritiske søkelys i det offentlige rom. Og venner må man ha hvis man vil komme frem i verden, i alle fall i det systemet jeg jobber innenfor.

Men så må man jo vurdere hva det vil si ”å komme frem”, og hvilke venner det er verd å ta vare på. Og da blir ikke saken riktig så enkel. Det er vanskelig å undervurdere betydningen av å kunne gå med en rak rygg og et hevet blikk. Det er faktisk verd en del taktiske nederlag og dolkestikk i ryggen.

Men jeg skjønner jo at de fleste av mine kolleger vurderer saken annerledes, ikke minst når jeg hører den øredøvende tausheten som omgir prosesser ved mitt eget fakultet, der administrasjonen bruker svært betenkelige metoder for sikre egen ekspansjon på bekostning av forskningen. Vi forskere lar oss drive som sauer til slaktebenken uten å gi fra oss så meget som et lite brek, mens vi håper at noen andre må møte slaktekniven før oss. I mellomtiden pisser administrasjonen i buksa for å holde varmen til neste års katastrofebudsjett omskaper lilleknerten til en istapp.

Så la meg være det svarte fåret som sier BÆÆÆH!

Mens jeg henter moralsk støtte i Jens Bjørneboes udødelige dikt:

TI BUD TIL EN UNG MANN SOM VIL FREM I VERDEN


I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.


II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.


III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.


IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.


V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.


VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)


VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.


VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)


IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.

(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)


X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.