Jeg har i noen tidligere blogger i romjula fokusert på et arbeid jeg har deltatt i som falsifiserer en hypotese om kobling mellom solaktivitet og klima fremmet av en gruppe ledet av Nicola Scafetta og Bruce West. Disse forskerne er ikke noen dumskaller og de publiserer i anerkjente journaler. Likevel ble vi svært forundret over de grove feilene vi oppdaget da vi grov oss ned i en rekke artikler de har publisert om ”complexity-linking” mellom sol og klima (CL-hypotesen).

Mange av disse feilene er av en slik karakter at vi vanskelig kan skjønne at forfatterne ikke har vært oppmerksomme på dem. Dermed er det født en mistanke om at dette er forskere som ikke bare begår feil, men som fusker bevisst.

Scafetta og West (S&W) er har lenge ført en kamp på barrikadene mot drivhushypotesen og for en hypotese om at dagens globale oppvarming skyldes endringer i solas aktivitet. Blant klimatologene har CL-hypotesen gått relativt upåaktet hen, men det er andre sider ved S&Ws publikasjonsvirksomhet som har vært utsatt for sterk kritikk fra dette holdet. Selv har jeg selvsagt ønsket å sette meg bedre inn i hva de har å fare med på disse områdene også, og startet derfor med den artikkelen i ”Physics Today” der jeg først kom i kontakt med CL-hypotesen. Denne finner dere på nettadressen:

http://www.fel.duke.edu/~scafetta/pdf/opinion0308.pdf

Her finner vi en figur (Figur 1) som skal illustrere kjerneargumentene for at solaktiviteten har ansvaret for den sterke globale oppvarmingen vi har målt siden 1975. Den grønne kurven viser global temperatur, og den svarte kurven en løpende middelverdi som representerer en utglatting av temperaturkurven. De røde og blå kurvene representerer målinger av total innstråling fra sola (Total Solar Irradiance-TSI) presentert av to forskjellige forskerteam, ACRIM (rød) og PMOD (blå). For tiden før 1978 er kurvene basert på indirekte data (proxy-data), men etter 1978 er de avledet av målinger fra flere forskjellige satelitter. Uoverensstemmelsene i resultatene presentert av de to gruppene skyldes uenighet i om hvordan man skal kailbrere instrumenter og skjøte sammen resultater oppnådd fra forskjellige instrumenter på forskjellige satelitter. Ikke overraskende sverger S&W til ACRIM-kurven, som viser en økende trend av TSI i perioden etter 1978.

Nysgjerrig på hva disse uoverensstemmelsene egentlig består i gikk jeg til kilden for å studere disse dataene nærmere, dvs. til ACRIMs eget web-sted:

http://www.acrim.com/TSI%20Monitoring.htm

Der kan den interesserte leser finne høyoppløste versjoner av den røde og blå kurven til S&W. Jeg presenterer en litt annen versjon her (Figur 2), som egner seg litt bedre for de små figurformatene i denne bloggen, men som essensielt viser det samme.

Leserne kan selv konstatere at mens PMOD-kurven ser ut som den er korrekt gjengitt av S&W, ser ACRIM-kurven ut som et regelrett falsum. Typisk nok inneholder figuren til S&W ingen skala på den loddrette aksen for TSI-kurvene. Mens den virkelige ACRIM-kurven slutter nært det samme nivå i 2007 som den har i solflekkminimumet i 1985, har S&Ws kurve en kraftig stigning mellom disse minima for solflekkaktivitet, som gir inntrykk av en sterk stigende trend.

Hvis vi måler forskjellen mellom maksima og minima for PMOD på S&Ws figur, og sammenlikner med PMOD i Figur 2, så kan vi finne en en tilnærmet skala for TSI’ene i Figur 1, ca. 2 W/m2 per delstrek. Det betyr at S&W prøver å innbille leserne at ACRIM analysen viser en økning i TSI på nær 2 W/m2 fra solflekkminimumet i 1985 til 2007, mens sannheten er at det har vært en svært liten økning. Fra figuren man kan finne på ACRIMS web-side framgår det at trenden man finner ved å trekke en rett linje mellom disse to minima er på 0.01% per tiår, som svarer til 0.14 W/m2 per tiår, mens S&Ws kurve altså gir omlag 1 W/m2 per tiår, altså en 7 ganger sterkere trend.

Man ser også av Figur 2 at ACRIM kurven viser at solflekkminimumet i 1996 har TSI ca. 0.5 W/m2 høyere enn i 2007, mens i S&Ws figur ligger disse på samme nivå. Vi ser også at differansen mellom ACRIM-TSI i solflekkmaksimum og minimum i Figur 2 er ca. 4 ganger større enn differansen mellom minimumet i 1996 og minimumet i 1986. Men i Figur 1 er differansen mellom maksimum og minimum betraktelig mindre enn differansen mellom de to minima.

For å produsere en slik kurve ser det ut som S&W på frihånd har lagt på en trend på nærmere 1 W/m2 per tiår, som i denne sammenhengen er FORMIDABEL. Til sammenlikning gir de fleste rekonstruksjoner av økningen i TSI fra Maunder minimum på 1600-tallet fram til i dag en total økning på mindre enn 3 W/m2, dvs. en midlere trend mindre enn 0.1 W/m2 per tiår.

Like merkelig er det at i Figur 1 har ACRIM-kurven et lokalt maksimum omkring 1982, men dette solflekkmaksimumet i henhold til ACRIM i Figur 2 fant sted før 1978. Dette er en forskyvning av fasen med nær en halv solflekkperiode. Dette kan være en konsekvens av at S&W har lagt på en kunstig trend, eller en bevisst manipulering for å få kurven til å være i fase med den svarte temperaturkurven.

Jeg sliter med å finne ut om det er verd strevet å bruke ytterligere ressurser på S&Ws vitenskapelige arbeider. Spørsmålet er om dette er seriøse forskere som gjør feil, eller om vi har med juksemakere å gjøre. Derfor vil jeg gjerne ha innspill fra leserne om det er ting ved S&Ws kurver i Figur 1 som jeg har misforstått. La meg få slippe propagandistisk retorikk fra begge leire. Jeg er interessert i fakta.