I skrivende stund går det mot kveld i San Francisco, mens folk begynner å våkne opp hjemme i Norge. I seg selv en påminnelse om at vi lever på en roterende kule i bane rundt vår nærmeste stjerne.

Det årvisse ”American Geophysical Union Fall Meeting” er nettopp avsluttet. Mer enn seksten tusen delegater fra hele verden har i fem dager utvekslet den seneste kunnskap om planetens tilstand. Fra tidlig morgen til utpå kvelden har det løpt førtifire parallelle sesjoner med foredrag, og samtidig har det hver dag vært presentert to tusen posters fullpakket med vitenskapelig informasjon.

For meg er det en relativt ny erfaring å delta i konferanser av denne dimensjonen. Selv de største fysikkonferansene har sjelden mer enn tusen deltakere, og jeg har egentlig aldri likt dem noe særlig. Jeg har foretrukket mindre møter og workshops der ingen sesjoner løper i parallell, og alle deltakere stort sett hører alle foredrag.

Men dette jeg nå har vært med på er noe helt spesielt. En gigantisk mønstring av forskere med bakgrunn som spenner over så godt som alle disipliner i naturvitenskapene, matematikk, statistikk, informatikk og langt inn i samfunnsvitenskapene. Fellesnevneren er en levende fascinasjon over og bekymring for den fantastiske planeten som er vårt hjem.

Som maur i en gigantisk tue har vi vrimlet fram og tilbake mellom foredrag og postere i forskjellige sesjoner. Vi har diskutert med gamle kolleger fra vår egen spesialitet, hilst på forskere fra helt andre fagområder og planlagt nye samarbeidsprosjekter. Men framfor alt er vi blitt inspirert. Det er noe med stemningen på et slikt sted. Kanskje ikke religiøs, men i alle fall spirituell. En følelse av globalt fellesskap – en følelse av å være med på noe umåtelig viktig.

Det er mulig at James Lovelock (han med Gaia-hypotesen) har rett i at helsetilstanden til planeten vår er skral, og at menneskearten er den mikroben som har framkalt sykdommen. Men mønstringer som dette gir meg tro på at mennesket ikke bare er i stand til å gjøre Gaia syk. Vi sitter også på nøkkelen til en kur. En god tanke å ta med seg inn i et nytt år.