Av Ritsa Storeng, seniorforsker i reproduksjonsmedisin ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

I England har en forsker fått tillatelse til å utføre genredigering av befruktede egg fra mennesker, for å lære hvordan utviklingen i begynnelsen av livet foregår. I Norge har Bioteknologirådet anbefalt å tillate slik forskning, men kun på befruktede overskuddsegg fra prøverørsbefruktning. Dette er en viktig forskjell.

Det er den engelske forskeren Kathy Niakan ved Francis Crick Institute som har fått tillatelse fra Human Fertilization and Embryology Authority (HFEA) til å utføre forskning på befruktede egg. Prosedyren hun skal bruke heter CRISPR-redigering, og skal benyttes til å endre arvestoffet i menneskeembryoer.

Det er viktig å merke seg at hun skal bruke donerte befruktede egg av god kvalitet. Niakan har fått tillatelse til å forske på dem i syv dager, og skal ikke bruke slike redigerte embryoer i sammenheng med prøverørsbehandling.

Vil avsløre genenes rolle

Forskeren vil studere hvordan den ene cellen, altså det befruktede egget, omdannes til en celleklump kalt blastocyst, etter fem dager. Blastocysten inneholder flere typer celler som blir til morkaken, fosterhinner og selve fosteret. Niakan vil finne ut hvilke gener som er involvert i prosessene som fører til at et befruktet egg blir til et blastocyst. Hun har fått tillatelse til å bruke donerte befruktede egg av god kvalitet for å utføre studiene sine.

Den engelske forskeren vil begynne med å undersøke rollen til et gen som heter OCT4. Det er kjent at dette genet, sammen med mange andre, er involvert i å kontrollere embryoutviklingen de første dagene etter befruktningen. Men man vet ikke nøyaktig hvilket gen som gjør hva. Ved å slå av OCT4-genet vil hun undersøke om den ene cellen i det befruktede egget utvikler seg til en blastocyst eller ikke. Med denne innsikten vil hun komme ett skritt nærmere å forstå hvordan embryoutviklingen foregår.

Ulik kvalitet på befruktede egg

I Norge har Bioteknologirådets flertall blitt enige om å tillate ”genmodifisering av humane embryoer for bruk i forskning”, men kun på befruktede egg som er til overs.

De har uttalt:

 «Forutsetningen er blant annet at embryoene som brukes er overskuddsembryoer fra assistert befruktning, og at parene som donerer dem har samtykket til at de kan brukes til forskning. (…) Befruktede egg som har vært gjenstand for forskning må ikke settes inn i en kvinne, men skal destrueres. Forskning som medfører genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker, er ikke tillatt.»

I denne uttalelsen definerer Bioteknologirådet imidlertid ikke hva et overskuddsembryo er.

I eHåndboken til Oslo universitetssykehus er bruk av ubefruktede eller overtallige befruktede egg til opplæring og kvalitetssikring beskrevet slik:

• ”Overtallige ubefruktede egg som er uegnede til å brukes i behandlingen”,
• ”Ubefruktede egg skal kun brukes når det ikke er egnet for assistert befruktning”
• ”Befruktede egg som er uegnet for transfer og nedfrysing”
• ”Overtallige nedfrossede befruktede egg som er donert til dette formål, f. eks. etter 5 års oppbevaring”.

Slike befruktede egg som er uegnet for bruk i behandlingen eller har vært nedfrosset kan være av dårlig kvalitet.

Dårligere egg kan gi dårligere forskning

Det er viktig å være klar over at forskning på slike overtallige egg kan gi andre resultater enn forskning på befruktede egg av god kvalitet, slik som England nå har åpnet opp for. Embryoer som er uegnet for behandling, kan være av for dårlig kvalitet til å forske på de mekanismene forskere er interesserte i å forstå.  

I fjor ble forskere i Kina de første til å bruke genredigering for å ”reparere” et ødelagt gen i et  menneskeembryo. De klarte derimot ikke å reparere det defekte genet. Denne forskningen ble utført på ”unormale” overskuddsembryo etter prøverørsbefruktning, som i utgangspunktet aldri kunne ha blitt et menneske.

Det er også verdt å merke seg at selv om man alltid vil sjekke om befruktede egg ser normale ut, er ikke «pene embryoer» nødvendigvis normale embryoer. For å virkelig finne ut om et befruktet egg er av god kvalitet må man sjekke genene.

Mange kvinner og par har vanskeligheter med å bli gravide. Genredigering av menneskeembryoer er kontroversielt, men kan være et viktig instrument i grunnforskning for å lære om hvorfor reproduksjon hos mennesker er såpass ineffektiv. Men for at dette skal være et godt verktøy, er det viktig å være bevisst på kvaliteten på de befruktede eggene man studerer.

(Forsidefoto: Colourbox)