Det passer meg helt fint at det fortsatt er minusgrader i mars. Jeg har nemlig strikket meg en pussyhat i anledning kvinnedagen. Den holder ørene mine varme i dag!

Jeg, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, og populærvitenskapelig strikkeblogger på Statistrikk fikk i fjor en uimotståelig utfordring: - I lys av omskjæring av kvinner som har vært forbudt ved lov i Norge siden 90-tallet, strikk en stygg kommentar til den nye trenden med plastisk kirurgi av indre kjønnslepper.

Utfordringen kom like etter at Trump hadde kommet med den famøse «Grab’em by the pussy»-kommentaren, og kvinner og menn verden over responderte med å strikke seg rosa luer med pusekatt-ører («Pussyhat») til markeringene på kvinnedagen. Jeg valgte å tolke pussyhat litt mer direkte og designet derfor en lue der dusken består av heklede kjønnslepper i mange farger og fasonger. Dette er et statement-plagg, dere!

Lua er kanskje vel eksplisitt for mange, men da finnes det også en variant som går litt mer metaforisk til verks: Kvinnens blomst illustreres i denne lua med – nettopp – blomster.

Nå som luene er presentert, la oss supplere med litt statistikk. Dette er fakta: Tall fra levekårsundersøkelsen om helse i 2008 viser at nærmere fem prosent i alderen 18–65 år, sju prosent kvinner og tre prosent menn, har fått utført en kosmetisk operasjon som de har betalt for selv. De siste par årene har det også vært en stor diskusjon om unge kvinner som velger å foreta kosmetisk kirurgi av kjønnslepper.

I grell kontrast har vi denne statistikken fra Unicef, som viser at over 200 millioner jenter og kvinner er omskåret eller kjønnslemlestet.

Så strikkeutfordringen var ikke vanskelig å ta imot, og designet materialiserte seg ganske raskt. Men dette temaet fortjener å suppleres med fakta fra en som kan fagområdet.

På kontoret hos Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse vridde jeg derfor kontorstolen 90 grader, for ved siden av meg sitter kollega Sølvi Taraldsen som både er gynekolog og som har omskjæring som sitt forskningsfelt. Dessuten sendte jeg utfordringen jeg hadde fått fra Silje i retur. Silje er nemlig sambygdingen min og poet på fritiden, og hvis dette temaet kan strikkes, kan det også diktes om.

Så mens jeg designet min egen Pussyhat og Silje skrev dikt, skrev Sølvi om lov og rett.

Silje skrev to dikt. Les Labiolabiale salmekor her, og Du som besitter her.

Sølvi skrev:
Det som før var en egen lov om forbud mot kjønnslemlestelse er nå blitt en bestemmelse i straffeloven, § 284. Lovteksten er slik:

Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte.
Samtykke fritar ikke for straff.

Så – betyr det at såkalt intimkirurgi er forbudt? Det er jo ikke tvil om at å operere vekk deler av kjønnsleppene er varige forandringer i en kvinnes kjønnsorgan.

Men hensikten med denne loven var å forby rituell kjønnslemlestelse, og det går klart frem av forarbeidene til loven – det var ikke å gi underlivet en annen lovregulering enn resten av kroppen med hensyn til kosmetisk kirurgi. Så kosmetisk kirurgi omfattes ikke av forbudet ifølge helsemyndighetene.

Burde det vært forbudt? I noen land er det det. Jeg misliker sterkt at plastikkirurgene opererer helt normale underliv. Men skal det være forbudt å tilby dette til voksne kvinner må det ikke være fordi kjønnslemlestelse er forbudt. Det avsporer kosmetisk-kirurgi-debatten, og det dekker til hvor grunnleggende forskjellige fenomen dette er – selv om begge deler er inngrep i en kvinnes kjønnsorgan og selv om noen omskårede kvinner kan synes at det er penest slik de ser ut.

Omskjæring er menneskerettighetsbrudd og et overgrep mot barn. Det gjøres på mindreårige jenter, ofte under fem år. Klitoris fjernes som regel, helt eller delvis. Kjønnsleppene fjernes ofte helt eller delvis, og i noen land sys de sammen slik at skjedeåpningen nesten lukkes, eller de vokser sammen.

Omskjæring kan gi betydelige helseplager – som underlivsinfeksjoner, vannlatingsproblemer, smerter, dårligere seksuell funksjon og vanskelige fødsler, for å nevne noe.

Så når en plastikkirurg fjerner deler av de små kjønnsleppene hos en myndig ung kvinne som synes de er for store, så stopper likheten der. En kopling sporer av en viktig debatt om kosmetisk kirurgi på sine egne premisser. Men den debatten bør vi ta oss tid til.

Ingen av luene jeg designet er så pusete som de originale rosa luene. Noen synes de er makabre. Andre synes de er vakre. Kanskje er de begge deler. Virkeligheten er uansett mer absurd enn noen strikkelue kan illustrere.

Om vi fortsatt har grunn til å markere 8. mars for å sette fokus på kvinners helse og kvinners rettigheter over hele verden? Det får du vurdere selv. Silje og jeg velger å ta på oss luene og gratulere med dagen!

En versjon av dette blogginnlegget ble publisert for første gang 8. mars 2017 på Statistrikk.