Av Lisa Forsén, seniorforsker på brudd og eldres helse, Folkehelseinstituttet og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Nytten av økt fysisk aktivitet og trening har vært velkjent i lang tid. Likevel forblir mange eldre personer inaktive og relativt få oppnår det anbefalte aktivitetsnivået. Vi nordmenn beveger oss mindre enn før og bruker stadig mer tid på stillesittende aktiviteter i bilen, på jobb eller hjemme foran en skjerm. Dette er bekreftet både ved hjelp av spørreskjemaundersøkelser og ved kartleggingsundersøkelser, hvor fysisk aktivitet er målt ved hjelp av aktivitetsmålere.

En stor bekymring er hvordan denne økte stillesittingen påvirker oss når vi blir eldre. For oss som forsker på aldring og helse, er det et viktig mål å kunne bidra med kunnskap som på sikt kan føre til mer aktivitet og høyere selvhjelpsevne hos eldre.

Vi arbeider derfor med et nytt forskningsprosjekt som undersøker risikofaktorer for fysisk inaktivitet og risikofaktorer for vansker med å klare dagliglivets oppgaver etter hvert som man aldres.

Har fulgt deltagerne over tid

Ved å få kunnskap om hvilke faktorer som leder til inaktivitet i eldre år, kan strategier planlegges for å hjelpe eldre personer til mer aktivitet og trening. Vårt nye forskningsprosjekt baserer seg på data fra tre gjentatte helseundersøkelser gjennom 22 år. Det unike med dette forskningsprosjektet er at vi har fulgt deltagerne over tid.

I utgangspunktet hadde vi 35.319 personer i alder 50 år og mer, og vi har fulgt dem opp når de enten har fått brudd eller har dødd. Elleve år senere ble de invitert til å delta i den samme spørreundersøkelsen på nytt. Flere hadde falt fra forskningsprosjektet av ulike grunner og vi har da 17.026 av den opprinnelige populasjonen som nå er blitt 61 år og mer, men nye personer er også kommet til. Etter nye elleve år er det 5797 igjen av de som var med fra starten av – og nå er de blitt 72 år og mer. Igjen fikk de nå de samme spørsmålene på nytt. Vi ønsker å se hva deres livsstil som 50 åringer kan ha betydd for deres selvhjelpsevne når de nå er blitt 22 år eldre. Vi har nemlig informasjon om hvor godt de greier dagliglivets aktiviteter.

I følge verdens helseorganisasjon forventes stor sosial ulikhet i helse blant eldre i Norge. I vårt prosjekt ønsker vi å finne ut om sosial ulikhet påvirker mosjonsvaner, selvhjelpsevne og helse. Vi vil også finne ut i hvilken grad fysisk aktivitet gjennom alle år kan forkorte den hjelpetrengende perioden sent i livet.

Sosiale ulikheter

Vi har tidligere gjort en studie med 5772 deltakere i 75-års alder i fem fylker i Norge. Denne tverrsnittstudien viste at god fysisk funksjon og selvhjelpsevne var forbundet med en rekke faktorer som: god selvrapportert helse, ingen alvorlige smerter eller stivhet i muskler og ledd, ikke psykologisk stresset, ingen ukentlig bruk av smertestillende, sovemedisin, beroligende eller antidepressiva, ingen fall siste år, og lett fysisk aktivitet. Av deltakerne som rapporterte dårlig eller ikke så god helse var 51 % selvhjulpne, mens for de med god helse var andelen 91 %. 

Antall år med utdannelse og størrelse på - og type bolig hadde sammenheng med selvhjelpsevnen for begge kjønn. I tillegg var ekteskapelig status og geografi viktig for menn.  Både menn og kvinner som opplevde interesse fra andre hadde høyere selvhjelpsevne. Dette er en påminnelse om at vi ikke må glemme de som blir sittende ensomme og hjelpeløse hjemme og ikke har energi til å opprettholde kontakten med venner.

Svakheten med denne tverrsnittstudien var at vi bare kunne se på hvordan deltagerne hadde det på ett gitt tidspunkt. I vår nye studie har vi gjentatte målinger, som gjør at vi i større grad kan studere årsakssammenhenger. Hva betyr vår livsstil som voksne for den livsstilen vi er i stand til å ha som eldre?

Stillesitting verre enn antatt

I den senere tid er det kommet en rekke resultater som viser at økt stillesitting er uheldig for helsen – også for dem som ellers er mye i aktivitet. Stillesittende atferd kan defineres som den del av vår våkne tid som tilbringes i sittende eller liggende stilling, hvor hovedparten av kroppens muskulatur er i hvile. I vårt nye prosjekt med gjentatte målinger over tid har vi informasjon om stillesitting. Derfor kan vi studere hva stillesitting i 50-års alder betyr for selvhjelpsevne senere.

Etter hvert som vi blir eldre (og kanskje tyngre?) blir stolen foran tv-en stadig mer tiltrekkende for mange av oss. Etter en «travel» dag er det utrolig deilig å synke ned i godstolen. Men fra et helseperspektiv er rådene krystallklare: Alle oppfordres til å være oppmerksomme på tiden brukt til stillesitting. Man bør unngå lang tid foran pc, tv eller annen skjerm. Tiden i ro bør begrenses og deles opp med små aktive pauser. 

Jeg blir fristet til å anbefale en svingom på gulvet til fengende musikk – eller still deg opp på en tenkt scene og syng av full hals den sangen du elsker aller høyest. Men hvem får til å innføre noe slikt? Jeg må innrømme at jeg sloss med meg selv. Dessuten vil kanskje naboen protestere? Kanskje det beste er å gå og besøke en aldrende og ensom venn? Hvis mange følger dette rådet, vil vi både oppnå større trivsel blant eldre og kanskje vil også de som gjør dette, øke sin egen sjanse til å forbli selvhjulpen i eldre år.

Alderdom – en kvinnesak

Jeg vil avslutte med å fortelle om konferansen: «Alderdom – en kvinnesak» som skal holdes i Bergen 24. og 25. oktober 2016. Konferansen skal sette fokus på eldre kvinner som en svak gruppe som trenger mer oppmerksomhet i årene fremover. Hold av dagene! Mer informasjon om denne konferansen kommer så snart programmet er endelig bestemt.