Av Ritsa Storeng, seniorforsker og dr.philos ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Oslo universitetssykehus. Hun forsker på reproduksjonsmedisin og infertilitetsrelaterte emner.

Det kom en e-post i dag tidlig fra en venn og kollega som har jobbet med IVF i alle år:

Hei alle

Vår ideologiske far Bob Edwards døde i går.
Uten hans innsikt, visjoner og utrettelige stahet, hadde vel assistert befruktning knapt nok eksistert i dag.
Han var et utrolig menneske, enormt kunnskapsrik, uredd, visjonær og selv etter at han ble verdensberømt, hadde han tid og interesse til å snakke med og veilede nykomlinger i faget.

Selve IVF-ens far, Bob Edwards, døde i går, 87 år gammel. Sammen med Patrick Steptoe utviklet han den banebrytende IVF-teknikken som resulterte i fødselen av Louise Brown i 1978. Louise Brown ble det første prøverørsbarnet i verden.  Siden er over 5 millioner barn verden over født ved hjelp av IVF.

I sin tid handlet mitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo om egg og embryo fra mus. På grunn av forskningen med museegg ble jeg involvert i IVF for oss mennesker før det ble etablert et behandlingstilbud i Norge. Dette var i 1981. Når jeg ble spurt hva jeg holdt på med i arbeidslivet, pleide jeg å svare at jeg holdt på med ”mus og menn”. Siden skulle det komme til å hete IVF.

Bob Edwards pleide å delta i de vitenskapelige møtene om IVF, og jeg fikk anledning til å treffe ham flere ganger. Han holdt glimrende forelesninger, var alltid jovial og hyggelig. Og han hadde alltid en hyggelig kommentar på lur når man traff ham personlig.

I nekrologen hans som ble publisert in The Guardian i går, leser man om ”en beskjeden, omgjengelig, argumenterende og sjenerøs Yorkshire-mann som viste energi, besluttsomhet og fasthet i studiet av menneskelig reproduksjon.”

Spørsmål om det menneskelige eggets modning og dets anomalier, og hvordan man kunne oppnå befruktning in vitro for mennesket var det som opptok ham på universitetet i Cambridge helt tilbake i 1962. Og han kom langt: Edwards vant Nobelprisen for medisin i 2010 for utvikling av in vitro fertilisering, og et år senere ble han adlet for “tjenester til menneskelig reproduktiv biologi” og fikk tittelen ”Sir”.

Martin Johnson, professor i reproduktiv vitenskap ved University of Cambridge – og Edwards’ første stipendiat – sa: “Bob Edwards var en bemerkelsesverdig mann som forandret livet til så mange mennesker.  Han var ikke bare en visjonær i sin vitenskap, men også en stor pioner i å kommunisere til det brede publikum vitenskapen som bidro til skapelsen av så mange barn”.

Verdens første prøverørsbarn, Louise Brown. forteller: “Jeg har alltid ansett Robert Edwards som en bestefar for meg. Hans arbeid, sammen med Patrick Steptoe, har brakt lykke og glede til millioner av mennesker verden over. Jeg er glad han levde lenge nok til å bli anerkjent med Nobelprisen for sitt arbeid. Arven hans vil leve videre med alt IVF-arbeidet som foregår verden over”.

For alle oss som har jobbet og jobber med IVF, har han vært en stor inspirasjon.