Kan kvinner få barn etter kreftbehandling?

Av cellebiolog og doktorgradsstipendiat Babak Asadi–Azarbaijani

Babak Asadi-Azarbaijani forsker på hvordan kvinner med kreft kan bevare fruktbarheten. (Foto: Privat)
Babak Asadi-Azarbaijani forsker på hvordan kvinner med kreft kan bevare fruktbarheten. (Foto: Privat)

En kreftdiagnose trenger heldigvis ikke lenger å være en dødsdom. Takket være nye og effektive kreftbehandlinger, overlever mange kreftpasienter og mange lever lenger enn tidligere. Dessverre kan noen kreftbehandlinger medføre langvarige ettervirkninger som kan endre livet til overlevende pasienter.

For kvinner i fertil alder eller unge jenter kan en av disse ettervirkningene være infertilitet. Heldigvis finnes det tiltak som kan bevare fruktbarheten til disse kvinnene, og gi håp om å få barn etter kreftbehandling.

Infertilitet etter kreftbehandling

Ikke alle kvinner blir infertile etter kreftbehandling, men sjansen for å få barn på egen hånd blir mindre. Kvinners fruktbarhet etter kreftbehandling varierer avhengig av krefttype, behandlingstype, medikamentdose og pasientens alder.

Infertilitet hos kreftbehandlede kvinner forekommer etter kirurgiske inngrep, cellegiftbehandling eller strålebehandling. Siden målet med kreftbehandling er å drepe kreftceller, vil friske celler i kroppen også kunne komme til skade. Cellegift- og strålebehandling, særlig i kombinasjon, kan føre til celledød i eggstokken. Konsekvensen av dette er en reduksjon i antall modne og umodne egg, som kan føre til for tidlig overgangsalder eller sterilitet.

Viktig å starte tiltak tidlig

Eggstokken inneholder mange umodne egg. Kreftbehandling kan redusere antallet egg og føre til tidlig overgangsalder eller sterilitet. (Foto: Babak Asadi-Azarabaijani/Ritsa Storeng)
Eggstokken inneholder mange umodne egg. Kreftbehandling kan redusere antallet egg og føre til tidlig overgangsalder eller sterilitet. (Foto: Babak Asadi-Azarabaijani/Ritsa Storeng)

I dag finnes flere avanserte metoder for å bevare fruktbarheten til kvinner. Fertilitetsbevarende metoder kan være fysisk skjerming av kjønnsorganer under strålebehandling eller bruk av beskyttende medisiner under cellegiftkurer.

Det er mulig å fryse ned egg, befruktete egg eller eggstokkvev før start av kreftbehandling, som kan brukes senere i livet når kvinnen er blitt frisk. Kreftpasienter som ønsker å få barn i fremtiden bør derfor få informasjon om virkningen kreftbehandlingen kan ha for reproduksjon.

Blyskjold og p-piller

Under kreftbehandling er det viktig å beskytte kvinners kjønnsorganer, siden både strålebehandling og cellegift kan føre til infertilitet.  Én metode er å skjerme eggstokker, livmor og livmorhals under strålebehandling ved å bruke et blyskjold.

Skjerming av hodet til pasienten er også viktig for å bevare fruktbarheten, siden strålebehandling kan skade hjerne og sentralnervesystem. Skade på sentralnervesystemet påvirker nemlig produksjon av hormoner som er nødvendige for modning av eggcellene.

Visse medikamenter, som p-piller, kan benyttes for å beskytte eggstokkene under cellegiftbehandling. Disse stoffene kan hemme eggstokkenes funksjon under behandling, og i teorien bevare deres normale funksjon etter behandling. Det er imidlertid ikke helt klart om disse medikamentene faktisk fungerer slik det er forventet at de skal.

Flytte eggstokkene midlertidig

For noen kvinner kan det være aktuelt å gjøre en såkalt transposisjon av eggstokkene, for å redusere strålepåvirkningen på eggstokkene. Med denne metoden flyttes en eller begge eggstokkene ut av bekkenet, uten å fjerne dem, før strålebehandling. Etter behandling kan eggstokkene flyttes tilbake. Denne metoden brukes veldig sjelden, men kan være aktuell for kvinner som har Hodgkin’s lymfom, livmorhalskreft eller bekkensarkomer.

Assistert befruktning

Assistert befruktning kan benyttes av voksne kvinner som trenger infertilitetsbehandling etter kreftbehandling. Ved assistert befruktning må kvinner produsere normale egg. Egg kan hentes ut fra eggstokkene og kan enten fryses og lagres eller befruktes og lagres som befruktede egg. Disse kan benyttes senere, etter at kvinnen er blitt frisk. Disse metodene er kun aktuelle for voksne kvinner som har mulighet til å gjennomgå hormonstimulering og assistert befruktning før start av kreftbehandlingen.

Frysing og lagring av eggstokkvev

Ved å samle og fryse eggstokkvev fra kvinner som skal gjennomgå kreftbehandling, kan man unngå hormonstimulering og slipper å utsette kreftbehandlingen. Denne metoden kan brukes for både voksne og barn.

Hele eller en del av en eggstokk fjernes kirurgisk ved kikkhullskirurgi. Ytterste lag av eggstokkvevet som inneholder eggceller renses og kuttes i små strimler, fryses ned og lagres i flytende nitrogen til senere bruk. Målet med denne behandlingen er å sette tilbake opptint eggstokkvev i bekkenhulen, vanligvis ved den gjenværende eggstokken eller til et annet sted inne i magen, etter at behandlingen er avsluttet og pasienten er friskmeldt og ønsker graviditet.

Tilbakeføringen av opptint eggstokkvev kan gjenopprette pasientens menstruasjonssyklus, slik at naturlig befruktning og muligens svangerskap kan skje uten behov for assistert befruktning. Det er også mulig å kombinere tilbakeføring av opptint eggstokkvev med assistert befruktning.

Re-transplantasjon av opptint eggstokkvev har, på verdensbasis, frem til nå resultert i fødsel av over 40 barn.

Eksperimentell celledyrking

Risikoen for å føre tilbake kreftceller sammen med opptint eggstokkvev er høyere hos noen kvinner, særlig hos de som har hatt blodkreft eller eggstokkreft. Dyrkning av eggstokkvev i laboratorium er en lovende metode, som kan bli et alternativ for disse pasientene i fremtiden.  Ved å dyrke eggstokkvevet kan eggcellene modnes og så befruktes i laboratoriet. På denne måten kan man unngå re-transplantasjon av vevet som inneholder kreftceller og kan forårsake kreftutvikling på nytt hos en kvinne som har blitt erklært frisk.  Metoden har foreløpig kun vært vellykket hos mus, men kan bli en mulighet for mennesker på lenger sikt.

Håp for barn med kreft

Siden hormonstimulering er umulig å gjennomføre for barn før puberteten, kan de ikke gå gjennom assistert befruktning metoder for å fryse ned eggceller. Nedfrysing av eggstokkvev er derfor det eneste alternativet for å bevare fremtidig fruktbarhet hos barn. Frossent eggstokkvev kan bevares lenge i biobank og tilbakeføres etter at barnet er blitt voksen. Hvis dyrkning av eggstokkvev på laboratoriet blir en tilgjengelig metode for mennesker i fremtiden, kan dette også gi flere muligheter for barn med en kreftdiagnose.

Konsultasjon med lege

Selv om kvinner som har gjennomgått kreftbehandling har redusert sjanse for å få barn, finnes det nå flere muligheter til å kunne føde egne barn. Derfor er det viktig å vurdere tiltak for fertilitetsbevaring for alle jenter og unge kvinner med nylig diagnostisert kreft. Kreftleger og kvinneleger kan informere pasienten eller foreldre om infertilitetsrisiko av kreftbehandling og mulighetene som finnes for å bevare fertiliteten.

Eksisterende fertilitetsbevarende metoder og utvikling av nye metoder i reproduktiv medisin gir håp til alle friskmeldte kreftpasienter som ønsker å stifte sin egen familie.

Anbefalt link: Risikokalkulator basert på felles kreftbehandlinger som kan påvirke reproduksjonsevnen.

(Forsidefoto: Colourbox)