Av: Åsa Waldum, jordmor og doktorgradsstipendiat ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Det var bare et par rier igjen før barnet skulle være ute. Det var lett å se for oss som stod rundt henne at den fødende kvinnen hadde full panikk. Hver eneste ansiktsmuskel stod i høyspenn og viste hvor vondt hun hadde det.

Da jeg som helt fersk, og stolt, jordmor, begynte å jobbe på en stor fødeavdeling i Stockholm i 1998, hadde fødselsomsorgen kommet langt i hele Norden. En fødsel var ikke lenger så farlig som den hadde vært før, hverken for mor eller barn. De aller fleste mødre og barn overlevde og de var friske og raske etterpå. Det betydde at vi som jobbet med fødsler, kunne konsentrere oss mer om hvordan kvinnene hadde det.

Noen fødsler er mer smertefulle

På slutten av 1990-tallet forsket jordmødre på kvinners fødselsopplevelse og fant blant annet ut at nettopp jordmors støtte var veldig viktig. Faktisk var jordmors støtte på førsteplass over det som hadde betydning. Støtte fra partner kom på andreplass før betydningen av smerte og smertelindring. Gjett om vi jordmødre var stolte over å bli tillagt så stor betydning!

Vi skjønte imidlertid at under noen fødsler, som for eksempel dersom vi måtte hjelpe barnet ut med sugekopp, var betydningen av smerte viktigere enn under andre fødsler. Å hjelpe barnet ut fort er noen ganger helt avgjørende for å sikre at mor og barn overlever og ikke blir skadet under fødselen. Men fordi det er mer smertefullt, var det mer eller mindre en lov på min avdeling i Stockholm, at kvinnene skulle være godt bedøvet nedentil før inngrepet.

Nervebunt i bekkenbunnen

Metoden vi brukte i Stockholm er gammel og var mye brukt på 70-tallet. Denne bedøvelsen kalles «pudendusblokade». Navnet kommer fra nervebunten som sprer seg ut over bekkenbunn, som heter «nervus pudendus» på latin.

Ved å sette en sprøyte med bedøvelse inn i denne nervebunten kan vi blokkere smertesignalene den sender til hjernen. Og når bekkenbunnen er bedøvet, er det mindre smertefullt å trykke barnet ut.

Denne bedøvelsen kan også være veldig effektiv ved «vanlige» fødsler. Kvinnen med det desperate ansiktet hadde en «vanlig» fødsel uten komplikasjoner, men opplevde ekstreme smerter. Da hun fikk sprøyten med pudendusblokade, gikk det ikke mange sekunder før ansiktet var helt slett, alle muskler i ansiktet avslappet. Hun kunne gå gjennom de siste riene uten panikk.

Det var en sterk opplevelse for meg som jordmor.

Den glemte bedøvelsen

Noen år senere flyttet jeg til Norge. Til min store overraskelse ble denne bedøvelsen veldig sjeldent brukt i Norge – jeg vil si nesten aldri. Teknikken hadde gått i glemmeboken hos mange. Og mange jordmødre hadde aldri lært å sette denne sprøyten.

Da jeg i 2014 fikk jobb som såkalt utviklingsjordmor ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, tenkte jeg «nå har jeg fått min sjanse». I denne stillingen hadde jeg nemlig som oppgave å bidra til å videreutvikle tilbudet til de fødende.

På kort tid var jordmødrene lært opp i teorien rundt den gamle bedøvelsen. Å sette sprøyten er ikke vanskelig – det er litt som å sykle. Når du først kan det, så kan du det.

Børstet av støvet

Innføringen av den glemte bedøvelsen hadde aldri gått bra uten mine flotte kollegaer! De erfarne jordmødrene som kunne teknikken fra før, lærte opp kollegene i fødeavdelingen i å sette sprøyten riktig. Og de som ikke kunne teknikken fra før, hadde veldig lyst til å lære.

Mitt inntrykk var at mange av jordmødrene følte at de endelig fikk et ekstra redskap i verktøykassen for å hjelpe kvinnene til en bedre fødselsopplevelse.

Legene ville også lære, så etter de også hadde fått litt opplæring, kunne snart så å si alle jordmødre og leger ved fødeavdelingen gi denne bedøvelsen når det var behov for det. Særlig under sugekoppfødsler, men også under vanlige fødsler. Alle var enige om at vi kunne gjøre opplevelsen for fødekvinnene bedre.

Praksis ble endret raskt og etter få måneder får nå hver femte kvinne pudendusblokade ved Rikshospitalet.

Men da ble jeg litt nervøs…

Hva mener kvinnene selv?

Var nå dette riktig da? Får kvinner flest virkelig en bedre fødselsopplevelse ved at vi gir dem denne bedøvelsen?

Det betyr ikke at jeg er usikker på om bedøvelsen trygg. Metoden har eksistert siden 70-tallet og de har blitt mye brukt uten at det er oppdaget noen åpenbare ulemper. Men hva med kvinners egne erfaringer? Det er ikke forsket på hvordan de fødende opplever denne bedøvelsen.

Derfor spør jeg meg om mitt syn på denne bedøvelsen er så farget av enkeltopplevelser, som den med kvinnen med det desperate ansiktsuttrykket, at jeg feilaktig tror at dette er beste løsning for mange kvinner med ekstrem smerte?

Dette må vi finne ut av. Vi er nå en forskningsgruppe bestående av tre leger og to jordmødre som er i gang med en spørreundersøkelse. Fire uker etter fødsel sender vi ut et spørreskjema til førstegangsfødende kvinner som har født vaginalt. Spørsmålene handler om deres erfaringer av fødselen, blant annet hvordan de opplevde jordmors støtte, om forløpet var som forventet og om hvor smertefull den var.

Når vi har fått inn nok svar, skal vi sammenligne svarene med hvordan fødselen faktisk forløp – og om kvinnene fikk bedøvelsen eller ikke. Vi skal også undersøke om bedøvelsen ser ut til å ha noen negative effekter på for eksempel vannlatingen etter fødsel.

Må legge bort egne erfaringer

Jeg er veldig spent på resultatet. Som jordmor har jeg erfart at mange kvinner har fått lindret ekstrem smerte ved hjelp av denne bedøvelsen. Men som forsker må jeg legge egne erfaringer til side og la kvinnene snakke for seg.

Kvinner har rett til mest mulig forskningsbasert omsorg når de skal føde. Det er bare forskning som på en objektiv måte kan avdekke hva som sikrer at flest mulig mødre og barn både overlever og at de sikres en best mulig fødselsopplevelse.

Å føde oppleves veldig forskjellig fra kvinne til kvinne. Det er det mange grunner til. Derfor er forskning på mødres opplevelse av fødsel vanskelig. Det som er sant for én, stemmer kanskje ikke for en annen. Men den eneste løsningen er å lære så mye som mulig om hva som påvirker ulike kvinners fødselsopplevelse.

På denne måten kan vi hjelpe så mange kvinner som mulig til å få en best mulig fødsel.