Skrevet av doktorgradsstipendiat Kathrine Vandraas

Selv leger kan bli uvel av synet, lyden og lukten av ulike kroppsvæsker, og for meg troner oppkast og brekninger øverst. Da jeg var nyutdannet var det så ille at jeg måtte gå ut av rommet hvis pasienten kastet opp. Ironisk nok dreier mitt doktorgradsprosjekt seg nettopp om kvalme og oppkast, ekstrem svangerskapskvalme eller som det heter på godt ”gresk-latinsk”, hyperemesis gravidarum.

Hyperemesis gravidarum

Ekstrem svangerskapskvalme rammer 1-2 % av gravide kvinner, og er den vanligste innleggelsesårsaken for gravide i første halvdel av svangerskapet. Tilstanden kjennetegnes av alvorlig kvalme og brekninger, ledsaget av vekttap og væske- og elektrolytt forstyrrelser. Mange må ha behandling på sykehus. Det finnes ingen kur for tilstanden annet enn å forløse kvinnen. Tilstanden påvirker både kvinnens fysiske og psykiske helse, og er en tilstand vi vet lite om.

Er dette farlig for barnet mitt?

I all sin fortvilelse og lidelse har disse kvinnene ofte følgende spørsmål: ”Er dette farlig for barnet mitt?” Frem til nå har ikke leger kunnet gi et klart svar på dette fordi forskningen er begrenset og resultatene sprikende.  Når det gjelder langtidskonsekvenser for barnet, vet vi nærmest ingenting. Det å kunne komme nærmere et godt svar å gi disse kvinnene, var god nok grunn for meg til å trosse min emetofobi (redsel for oppkast) – og kanskje kunne den bli kurert på veien?

Å være sulten i mors liv

I mitt doktorgradsprosjekt ser jeg på konsekvenser av ekstrem svangerskapskvalme for mor og for barn, både på lang og kort sikt. Her skal jeg gi en liten smakebit på den biten som dreier seg om barnets helse.
Prosjektet bygger på teorien om at eksponering for uheldig stimuli mens vi ligger i mors liv, permanent kan endre vår sykdomsprofil for resten av livet, også kalt ”føtal programmering av sykdom”. Ernæring, eller mangel på ernæring, regnes som en nøkkel stimulus i denne sammenheng. Å være sulten i mors liv kan ha dyptgripende konsekvenser. Dette er vist blant annet for fostre som ble sult-eksponert under 2.verdenskrig. I voksen alder ser man en økt risiko for overvekt, diabetes, hjerte-/kar sykdom og kreft. Disse effektene er uavhengig av fødselsvekt og jo tidligere i graviditeten fosteret blir utsatt for sult, jo mer alvorlig er langtidskonsekvensene, viser det seg.

Barna klarer seg godt

Ekstrem svangerskapskvalme kan ligne på en begrenset sultperiode, og gir oss en ganske enestående mulighet til å studere effektene av sult-eksponering hos ellers stort sett velernærte, friske kvinner. Vi har undersøkt om barn født av disse kvinnene har økt risiko for uønskede fødselsutfall som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og død, men også om de har økt risiko for kreft i barndom og ungdomsår. Vår hovedkonklusjon er at på kort sikt så klarer disse barna seg godt. Sammenlignet med barn født av mødre uten ekstrem svangerskapskvalme, fødes disse barna gjennomsnittlig en halv dag tidligere og veier tilnærmet det samme og er i like god form rett etter fødsel. Et viktig funn er at disse barn hadde økt risiko for død den første måneden etter fødsel,  og en økt risiko for lymfekreft i aldersgruppen 10-20 år sammenlignet med barn født av mødre uten ekstrem svangerskapskvalme. Lymfekreft er en mangeartet sykdom som skyldes mange faktorer i samspill. Flere av disse faktorene kan påvirke sammenhengen mellom ekstrem svangerskapskvalme og lymfekreft uten at vi er klar over det. Det er en av de store utfordringene ved å bruke helseregistre når man forsker; man har ikke informasjon om alt man skulle ønske seg.

Mer forskning er nødvendig

Resultatene om fødselsutfall i mitt prosjekt er de mest omfattende innenfor dette fagfeltet. Kanskje har økt bevissthet rundt hyperemesis gravidarum gjort legene flinkere til å identifisere og behandle tilstanden for å sikre adekvat ernæring under svangerskapet. Kreftrisikoen sett hos barn av mødre med ekstrem svangerskapskvalme er den første til systematisk å vise disse sammenhengene, og baserer seg på data fra hele Skandinavia.
Det trengs mer forskning for muligens å kunne gi svar på om det er andre langtidskonsekvenser av ekstrem svangerskapskvalme enn det vi har undersøkt her. Har avkommet økt risiko for hjerte-/kar sykdom, diabetes, overvekt?
Forhåpentligvis kan vår forskning stimulere til nettopp det.

Er jeg kurert?

Til slutt lurer du kanskje på om jeg er kurert for min emetofobi?
Nei. Men det gjenstår fortsatt noen måneder av prosjektet.

Referanser:

Roseboom TJ, Painter RC, van Abeelen AF, Veenendaal MV, de Rooij SR.
Hungry in the womb: what are the consequences? Lessons from the Dutch famine.
Maturitas. 2011 Oct;70(2):141-5.

Vandraas KF, Vikanes AV, Vangen S, Magnus P, Støer NC, Grjibovski AM.
Hyperemesis gravidarum and birth outcomes-a population-based cohort study of 2.2 million births in the Norwegian Birth Registry.
BJOG. 2013 Dec;120(13):1654-60.

Vandraas KF, Vikanes ÅV, Støer NC, Vangen S, Magnus P, Grjibovski AM.
Is hyperemesis gravidarum associated with placental weight and the placental weight-to-birth weight ratio? A population-based Norwegian cohort study.
Placenta. 2013 Nov;34(11):990-4.

(Forsidefoto: Colourbox)