Line Sletner, lege og doktorgradsstipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Hun forsker på barns vekst før og etter fødsel assosiert med mors etniske bakgrunn og levekår gjennom livet.

Både arv og miljø påvirker hvordan vi utvikler oss og hva slags sykdommer vi får. Dette er kjent for de fleste.

Det er i dag heller liten tvil om at miljøet påvirker oss gjennom hele livet, helt ned til unnfangelsen. Men det kan se ut som at det miljøet vi utsettes for tidlig i livet har spesielt stor betydning, fordi det også påvirker hvordan senere miljø påvirker oss. For eksempel har studier vist at dårlig ernæring og vekst i de første tre leveårene (inkludert fosterlivet) øker risikoen for å få såkalte livsstilssykdommer, uavhengig av f.eks. livsstil senere i livet. 

En rekke faktorer har blitt knyttet til hvordan et foster utvikler seg og vokser, for eksempel fedme hos mor, stress, sosioøkonomisk status, røyking, svangerskapsdiabetes, trening, ernæring og giftstoffer. Men det kommer nå flere og flere forskningsresultater som tyder på at det er enda mere komplekst. For det ser ut til at det miljøet som påvirket mor tidlig i hennes liv også påvirker hvordan miljøet nå påvirker hennes foster når hun selv er gravid. Mye tyder også på at dette er påvirkning som kan skje over flere generasjoner.

Hva betyr dette?

Jo, man kan for eksempel tenke seg at hvis mormor var dårlig ernært eller veldig stresset da hun var gravid med mor, så kan det påvirke hvordan mors livmor, morkake og hormonsystem reagerer på ernæringsnivå eller stress når hun er gravid, som igjen påvirker fosteret. Sammenhengen mellom en miljøfaktor i svangerskapet og fosterets utvikling er dermed avhengig av hvordan mor selv utviklet seg da hun var foster og barn. Vi har en såkalt interaksjons-effekt.

Og verden er full av dem

Dette er jo ikke ny viten, og man kan litt flåsete si at dette er noe enhver GOD melkebonde alltid har visst. De fleste slike effekter er også observert i dyreforsøk. Hos mennesker har det vært vanskeligere å studere, fordi de fleste studier ikke har noe informasjon om tidligere liv, og det heller ikke er etisk forsvarlig å teste det ut i eksperimenter på mennesker.

Har denne forståelsen noen betydning for hvordan vi leser forskningsresultater og hvordan vi utfører forskning?

Mange mener ja.

For det første; ulike studier kan ha undersøkt effekten av en gitt miljøfaktor i svangerskapet, og kommet til ulike svar. Slike sprikende resultater må ikke nødvendigvis bety at noen har gjort noe galt eller at det ikke er noen effekt. Kanskje skal man heller ta et skritt tilbake, og se på om det er noe ved de ulike studiene som kan ha gjort at effekten ble forskjellig. Kanskje var alle studiene med positivt resultat utført i rike land, med bare høyt utdannede, «sunne» deltakere, mens de med negativt resultat var utført i fattigere områder i et lav-inntektsland. Kanskje var det mange røykende mormødre i en studie, mens få i en annen osv.

En effekt i èn populasjon må ikke nødvendigvis bety at det har effekt i en annen, og omvendt.

Slik kunnskap har også betydning for hvordan man planlegger en studie. Hvilke grupper skal man prøve å inkludere i studien og hva slags informasjon kan det være relevant å ha med? En ting er i alle fall sikkert, hvis hele befolkningen skal ha nytte av den kunnskapen vi får av forskning, så bør forskningsresultatene gjenspeile effekten i hele befolkningen.

Referanser:

Blumenshine P, Egerter S, Barclay CJ, Cubbin C, Braveman PA.
Socioeconomic disparities in adverse birth outcomes: a systematic review.
Am J Prev Med. 2010;39(3):263-272.

Lewis RM, Cleal JK, Hanson MA.
Review: Placenta, evolution and lifelong health.
Placenta. 2012;33 Suppl:S28-32.