På tross av dystre spådommer imponerer Harald Eia som forskningsjournalist. I sin nye serie Hjernevask formidler han ikke bare viktige samfunnsspørsmål på en underholdende måte, han utøver også en forbilledlig kildekritikk. Første episode tok for seg det såkalte likestillingsparadokset: hvorfor blir fortsatt menn ingeniører og kvinner sykepleiere i verdens mest likestilte land?

Den offisielt aksepterte forklaringen har vi bli fôret i flere tiår nå: vi læres opp til å være tøffe gutter og omsorgsfulle jenter. Kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland fulgte opp denne linjen med kategoriske påstander om at kjønnsforskjeller er ensbetydende med kjønnsorganforskjeller. Alt annet er lært.

Men Eia lar dem ikke slippe så lett. For det er jo ikke sånn at bevisbyrden bare ligger på dem som mener at kjønnsforskjeller også handler om biologi. Å hevde at den dramatiske kjønnssegregeringen i arbeidslivet utelukkende skyldes læring er også en hypotese, noe Lorentzen til slutt måtte medgi.

Dette er gode nyheter. Hvis kjønnsforskerne aksepterer at eksistensen av en biologisk komponent i kjønnsforskjeller er et empirisk spørsmål, er vi et langt skritt videre i debatten. Da er det en forutsetning at forskere ikke slynger ut påstander uten å kunne dokumentere dem. Det gjelder for påstander fra evolusjonspsykologer om at kjønn delvis handler om biologi. Men det gjelder også for påstander fra kjønnsforskere om at kjønn ikke handler om biologi.

Mener kjønnsforskere at biologi er helt underordnet for å forstå kjønnsforskjeller, så må de underbygge dette med forskning. Og skal man forske på biologiens rolle må man forholde seg til biologi, men kan ikke bare avvise alle biologiske faktorer a priori. Konkret kan dette kanskje bety at Senter for tverrfaglig (!) kjønnsforskning kunne knytte til seg én eneste forsker med naturfaglig bakgrunn? Alternativt får man avstå fra å uttale seg om biologi, for da har man ikke kompetanse på området.

Vi må heller ikke glemme at debatten er fundamentalt asymmetrisk. Evolusjonspsykologer vil aldri drømme om å bestride at kultur er helt avgjørende for å forstå kjønnsforskjeller. Debatten handler altså ikke om hvorvidt biologi forklarer 0 prosent eller 100 prosent, den handler om hvorvidt biologi forklarer “ca 0 null prosent” (kjønnsforskerne) eller “mer enn 0 prosent” (evolusjonspsykologene). Noen ganger spiller biologi en stor rolle, andre ganger mindre; dette er evolusjonspsykologiens moderate utgangspunkt.

Hvis debatten om kjønnsforskjeller bare kunne blitt et spørsmål om kvalitet på forskning hadde vi vært inne i et meget konstruktivt spor. Dessverre har prominente kjønnsforskere konsekvent møtt forskning som ikke passer i deres verdensbilde med politisert mistenkeliggjøring. Første episode av Hjernevask satte dette i skarpt relieff. Vi gleder oss til fortsettelsen.