Torbjørn Herlof Andersen har sett på seksuelle overgrep mot menn i sin doktorgradsavhandling i sosialt arbeid. Dette er et viktig tema som fortjener oppmerksomhet. Han trekker imidlertid noen besynderlige konklusjoner. Andersen uttaler til forskning.no:

– Jeg tror at den grunnleggende, underliggende faktor for at overgrep kan finne sted, først og fremst er makt, ikke kjønn. I vårt samfunn har kvinner mindre makt enn menn og er av den grunn mer sårbare for overgrep enn menn.

– Men samtidig vet vi jo at kvinner også kan være overgripere, og at menn kan være utsatt for overgrep, og da får vi problemer med de tradisjonelle fortellingene om menn og kvinner.

Andersen hevder altså at kjønn er av underordnet betydning når vi snakker om seksuelle overgrep. Hvordan stemmer dette med kriminalstatistikken? Tar vi en rask kikk på Statistisk sentralbyrås nettsider ser vi at påstanden om at kjønn ikke er en “underliggende faktor” for overgrep ettertrykkelig vises tilbake.

I 2007 sto kvinner for 1 prosent av pådømte seksuelle overgrep. Åtte overgrep totalt, faktisk. Menn, på den annen side, sto for 99 prosent av alle seksuelle overgrep, til sammen 774.

La oss illustrere denne forskjellen med et impromptu søylediagram:

Kvinner: l

Menn:    lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll

Er dette bare en refleksjon av at menn generelt er mer kriminelle enn kvinner? Nei. Kvinner står for eksempel for ca 10 prosent av voldsforbrytelser, og ca 20 prosent av alle lovbrudd totalt. Seksuelle overgrep, i motsetning til nesten alle andre typer lovbrudd, begås i praksis kun av menn.

Hva med ofrene? I følge SSB utgjorde menn 14 prosent av ofrene for seksualkriminalitet i 2008. I følge statistikken er det altså menn som er seksuelle overgripere, og de forgriper seg på kvinner i 86 prosent av tilfellene. Men kjønn er altså ikke relevant?

Det er selvfølgelig mulig at det er store mørketall her. Menn som blir utsatt for seksuelle overgrep fra kvinner kvier seg kanskje for å anmelde, og anmeldelser mot kvinner blir kanskje tatt mindre alvorlig. Men det er liten grunn til å tro at man underestimerer med en faktor på 100, i hvert fall hvis man tar i betraktning at kvinner er overrepresentert i omsorgsyrker med lettere tilgang til potensielle ofre.

Det er gode a priori grunner til å tro at menn og kvinner vil reagere ulikt på seksuelle overgrep. For kvinner kan ett eneste uønsket samleie være ensbetydende med å bli gravid. I tidligere tider ville man da ha vært uaktuell som koneemne for noen andre enn voldtektsmannen (Bibelen foreskriver for eksempel giftermål mellom voldtektsmann og offer). Menns seksualitet kan ikke utnyttes på samme måte, og selv om en kvinne skulle lykkes med å tiltvinge seg et fullbyrdet samleie vil mannen uansett lett kunne rømme fra sine foreldreforpliktelser senere.

Disse biologiske realitetene har satt dype spor i vår psykologi. Derfor er stort sett alle kulturer mer opptatt av å passe på jenters “dyd” enn på gutters. Det betyr ikke at det ikke er alvorlig for menn å bli utsatt for seksuelle overgrep. Men det betyr at en tilnærming til seksuelle overgrep som ser på kjønn som en sosial konstruksjon er dømt til ikke bare å mislykkes, men å forvirre mer enn den opplyser.