De fleste med litt fartstid fra akademia har vært borti referanseverktøy. Dette er programmer som gjør det enkelt å holde oversikt over akademiske kilder som artikler og bøker. Ved å organisere kildene dine i en database blir det enkelt å finne igjen kilder og benytte dem i skrivingen. Å lage bibliografier manuelt er et mareritt, men referanseverktøy gjør det til en lek. EndNote og Reference Manager er to utbredte produkter.

Da jeg først begynte å bruke slike verktøy var det to ting som slo meg: 1) dette er genialt og 2) dette kunne vært så mye bedre. Verktøyene som har vært på markedet hittil er ikke laget for Internett. De har ikke tatt inn over seg at det er ganske meningsløst at alle skal bygge opp sine egne, små databaser som alle egentlig inneholder den samme informasjonen. Ei heller gjør de god bruk av de rike metadataene som finnes i alle vitenskapelige artikler.

Men nå er en ny generasjon referanseverktøy under utvikling. De har det til felles at de ser på referansedatabaser som sosiale prosjekter. Det betyr at i stedet for at hver enkelt bygger sin egen database, bygger alle én stor database sammen. Det er mye mer effektivt, for man slipper å taste inn data. I tillegg ligger databasen på nettet, med enkel tilgang fra flere maskiner. Men viktigst er det at det åpner for helt nye måter å utnytte dataene på. For eksempel kan man se hvilke artikler andre leser og man kan enkelt dele artikler med hverandre.

Noen av de nye tjenestene, som CiteULike og Connotea, er rene webbaserte verktøy. Andre, som Mendeley og Zotero, er både webbaserte og lokalt installerte. I tillegg finnes det en rekke andre. (De har varierende støtte på ett sentralt punkt: integrasjon med tekstbehandlere som Microsoft Word. Uten denne støtten er et verktøy mindre verdifullt for praktisk bruk.)

Et av produktene som får mye oppmerksomhet er Mendeley. De har last.fm som forbilde, den sosiale musikktjenesten som foreslår ny musikk basert på det du allerede hører på. Og dette er det virkelig store potensialet i sosiale referanseverktøy: anbefalinger. Fordi jeg har registrert alle mine eksisterende referanser i tjenesten, har den et fantastisk utgangspunkt for å gi meg anbefalinger på hvilke artikler og bøker jeg burde få med meg innenfor mine fagfelt.

Ved å bli sosiale kan referanseverktøy etter hvert gå fra å være hendige bibliografiprogrammer til å bli sentrale verktøy for både å holde seg orientert og å gjøre litteratursøk. Ingen av tjenestene nevnt her har ennå tatt ut dette potensialet skikkelig. Delvis er det nok et spørsmål om kritisk masse: ingen gidder å bli med i et sosialt nettverk før det er mange andre der. Men nå er det et generasjonsskifte på gang, og etter hvert vil disse tjenestene gi svar på spørsmål som disse:

• Hva er de mest leste artiklene akkurat nå innenfor dine interessefelt? Basert på artiklene i biblioteket ditt, hvilke nye artikler burde du få med deg?
• Hvilke forskere deler dine spesifikke interesser? Hvem er de mest leste forskerne akkurat nå? Og hvilke artikler leser de igjen?

Akademia har vært et internettbasert sosialt nettverk lenge. Det har imidlertid tatt lang tid å formalisere dette nettverket på en måte som gjør at teknologien blir noe mer enn bare en kommunikasjonskanal. Sosiale referanseverktøy er et viktig steg i den retningen.