Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen spiller et høyt spill når han kritiserer Harald Eia og Hjernevask for mangel på “elementær vitenskapskritikk” i Aftenposten 3. mars. I programseriens første episode ble Lorentzen konfrontert med Richard Lippas studie av kjønnsforskjeller i preferanser for yrkesvalg. Lorentzen mener dette er dårlig forskning, en påstand han gjentar på trykk.

Problemet er at Lorentzen umulig kan ha lest Lippas studie. Han skriver “Når materialet er krysskulturelt, bør man også undersøke […] hvordan variasjoner mellom landene eventuelt samvarierer med for eksempel likestilling”. Men dette er jo et av de sentrale spørsmålene i Lippas artikkel. For eksempel under overskriften “Kjønn og grad av likestilling som forklaring på preferanseforskjeller”.

Lorentzen påstår videre at det finnes “en rekke mulige historiske og kulturelle fortolkningsmuligheter som Lippa overhodet ikke vurderer”. Hadde Lorentzen lest studien hadde han formodentlig oppdaget at Lippa faktisk vurderer en rekke alternative forklaringsmodeller, inkludert kulturelle. Han bruker faktisk flere sider på å diskutere forklaringsmodeller med utgangspunkt i kjønnsroller. Poenget er imidlertid at siden alle landene i studien viser det samme mønsteret, uavhengig av grad av likestilling, gjør dette en ren kulturell forklaring lite sannsynlig.

Kjønnsforskerne synes heller ikke å forstå at en kulturbasert forklaringsmodell ikke utelukker en biologisk komponent. Lorentzen mener at sosialisering og kjønnsrollemønstre forklarer de kjønnsbaserte forskjellene i yrkesvalg man ser over hele verden. Men det man aldri vurderer er hvorfor akkurat de samme kjønnsrollemønstrene oppstår i alle kulturer? Kan det ikke tenkes at biologiske forskjeller mellom menn og kvinner er noe av forklaringen på at kulturer blir som de blir?

I møte med evolusjonspsykologien har Lorentzen og andre kjønnsforskere benyttet et helt arsenal av hersketeknikker, fra politisk mistenkeliggjøring og latterliggjøring, til å snakke om Harald Eias påståtte 40-årskrise. Alt for å slippe å diskutere forskningen som det nå viser seg at man ikke engang tar seg bryet med å lese.