Skrevet av Stine Sævik, universitetslektor i spesialpedagogikk ved Læringsmiljøsenteret.

Kan hermegåsa brukes som et pedagogisk virkemiddel i skolen, og vil det å ta hensyn til egne følelser bidra til at elevene får et bedre læringsmiljø?

Å imitere via speilnevroner

Jeg var på kafe med to venninner, ei fra Porsgrunn og ei fra Ørsta. Jeg ble opptatt med mobiltelefonen en kort stund og når jeg skulle tune meg inn på samtalen igjen sitter de begge lett fremoverlent mot hverandre, begge i samme sittestilling med armene hvilende under seg på bordet og prater om noe som omhandler vann. Hun fra Ørsta uttaler vann på vakker Sunnmørsdialekt, «vatn». Når hun fra Porsgrunn skal si noe, sier hun også «vatn» selv om det på hennes dialekt uttales «vann». De ler begge av denne imitasjonene og kommenterer at det er rart at man av og til sier ting på akkurat samme måte som en annen, uten å tenke over det.

I hjernen vår har vi et nervecellenettverk som heter speilnevroner som kan forklare denne ubevisste imitasjonen. Speilnevronene fungerer slik at når vi observerer et annet menneskes motoriske bevegelser og/eller ansiktsmimikk, så begynner speilnevronene i vår egen hjerne å planlegge de samme handlingene. Å observere en person utføre en bestemt handling forbereder altså evnen til – og øker sannsynligheten for at vi selv utfører handlingen vi nettopp har observert. I dette tilfelle satt mine to venninner og speilet hverandre, noe som førte til at en med bokmålsdialekt uttalte et ord på Sunnmørsdialekt, helt ubevisst. Du har kanskje selv erfart hvor lett du selv begynner å gjespe hvis den du sitter og prater med gjesper? Antakelig er det på grunn av speilnevronene at vi ubevisst imiterer andre mennesker på denne måten.

Å lære via speilnevroner

Vi begynner å lære allerede som nyfødte. 10 minutter etter fødsel vender spedbarn seg i retning av ansiktslignende mønstre, og 12 timer etter fødsel begynner spedbarn å imitere ulik ansiktsmimikk og bevegelser. Spedbarn er ikke født med en evne til å smile, men ved å observere mors smil speiles ansiktsmimikken i spedbarnets hjerne. Speilnevronene gir et hint om hvilke nervebaner det er nødvendig å aktivere for å kunne smile, og spedbarnet vil etter hvert lære seg å smile tilbake. Speilnevronene kan altså ses som bindeleddet mellom mors smil og barnets senere evne til å smile.

Kunnskapen om speilnevroner vil kunne forklare grunnlaget for teorien om observasjonslæring. Det er antakelig på grunn av speilnevronene at vi først gjennom observasjon, og deretter gjennom imitasjon, lærer det vi observerer andre gjør. At vi imiterer hverandre er kanskje mest tydelig mellom medelever hvor grupper med elever kan se ut som en stim av fisk. Å tilhøre en gruppe og imitere hverandre vil for de fleste være helt naturlig, og det viser seg faktisk at jo mer vi etterligner hverandres bevegelser jo mer liker vi hverandre. Og når vi liker hverandre har vi lettere for å lære av hverandre. Forskning viser at barn som er gode på imitasjonslek utvikler et flytende språk tidligere. Kanskje kan hermegåsa være et artig pedagogisk virkemiddel?

Å sanse andres følelser via speilnevroner

Når vi speiler hverandre overføres den andres følelser og stemninger til ens egen kropp. Utsagnet om at latter smitter, stemmer derfor godt. Men for at speiling skal skje trenger vi å inngå i mellommenneskelige relasjoner. Vi trenger et annet menneske å speile oss i. Det betyr at isolering, som blant annet skjer ved skolevegring, og utestenging, som for eksempel skjer ved mobbing, fører til at mellommenneskelige relasjoner helt eller delvis blir fraværende. Ved ekstrem isolasjon og utestenging medfører det overdrevne alarmreaksjoner i det autonome nervesystemet vårt, hvor særlig en overstyrt aktivering av det sympatiske og parasympatiske nervesystemet kan gi en svikt i regulering av blodsukker og stresshormoner, som igjen kan utløse total hjertesvikt.

Hvordan vi tar imot elevene på morgningen, hvordan vi ser dem i løpet av dagen og hvordan vi avslutter dagen er med på å påvirke elevenes følelser. Starter du dagen med et smil og en rolig væremåte vil dette speiles i elevene, er du stressa, snakker fort og har et flakkende blikk vil du antakelig få en mer urolig klasse. Elevene speiler dine følelser, kjenner det i egen kropp og dette vil igjen få utløp i klasserommet. Det kan derfor være lurt å ta noen minutter for deg selv, kjenne etter hvordan du har det og tenke over hvordan dette vil påvirke elevene dine i dag.

Speil deg i andre

Ensomhet blir i dag kalt den nye folkesykdommen. Kanskje er vi blitt for opptatt av vårt eget speilbilde? Får vi for lite speiling med andre fordi mye av det sosiale livet i dag skjer via en skjerm? Vi går nå inn i en tid med mye selskapeligheter i ulike former. Å være sammen med mennesker som du liker kjennes godt, og du kommer sikkert til å befinne deg i situasjoner hvor du sitter og speiler en annen. Husk da på at din væremåte kan påvirke den andre.

En ting er i alle fall sikkert, i kveld skal jeg legge fra meg stresset på jobb og gå hjem å leke hermegåsa med mine barn.