Skrevet av Kirsti Tveitereid, universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret.

Det finnes noen grunnprinsipper for god, utviklende lek. Barn og unge som har opplevd flukt, kjent på stor usikkerhet og hatt opplevelser som ikke hører til et normalt barneliv kan få stor glede av å leke. Hvis de voksne sørger for at leken følger grunnprinsippene kan barna også dra stor nytte av den.

FNs barnekonvensjon gjelder. Den gjelder alle barn og unge. Retten til beskyttelse mot handlinger som er skadelige på alle vis, retten til å leve og utvikle seg, retten til å delta i samfunnet og ikke minst – retten til å lære og å leke. Barnekonvensjonen kan anvendes helt praktisk i det daglige arbeidet med læringsmiljøet på en skole eller i en barnehage. 

Denne høsten skal lærere over hele landet delta på Utdanningsdirekoratets seminarer, som vil handle om å gjøre møtet med skolen best mulig for barn og unge med flyktningbakgrunn og nettopp rettighetene i Barnekonvensjonen  – de er til for å brukes! 

Kollega Hildegunn Fandrem og jeg deltar med vår synsvinkel disse dagene. Vi vil vektlegge at barna med flyktningbakgrunn først og fremst er barn, og at skolen skal væren en arena for normalt barneliv, lek og læring. Leken blant barn og unge med fluktbakgrunn vet vi kjennetegnes ved noen viktige noen viktige prinsipper:

• Rammer og strukturer slik at barn og unge føler en trygghet i selve leken.
• Inkludering – alle i gruppen må få være med. Og obs obs: Dette utelukker leker med konkurranseelement der en etter en faller fra eller blir ekskludert.
• Valgmuligheter – barna skal alltid ha valgmuligheter, det gir en følelse av aksept i en gruppe. Hvis et barn eller en ungdom ikke vil være med i selve leken, kan han være en hjelper, eller få lov til å vente med å delta. Valgmuligheter gir opplevelse av å bli respektert som individ, og gir selvfølelsen støtte.
• Anerkjennelse i leken. Den voksne må huske på å gi anerkjennelse underveis i leken, både for bidraget i selve leken, og også for at hun har vist mot ved å si at hun ikke vil være med. Slik blir barnet og ungdommen en viktig person i gruppen, det blir sett.
• Leken skal gi glede. Gjennom en slik engasjerende og inkluderende lek lærer både barn og unge som kan være preget av vonde opplevelser, kanskje traumatiserende, at de kjenner og merker seg selv, de får hjelp til å regulere følelsene sine gjennom leken.

Den voksnes oppgave i leken sammen med barn og unge som har opplevd flukt blir å tilrettelegge for at det skapes struktur, og at det blir gitt plass til at de kan utfolde seg innenfor avtalte rammer i leken.

Det skaper trygghet og tillit at den voksne underveis og hele tiden snakker om det som gjøres, bruker stemmen og kroppsspråket til å understøtte ordene. Husk på øyenkontakten – på den måten føler barna i leken seg sett og har hele tiden mulighet for å lese den voksnes ansiktsuttrykk.

Organisasjonen Life is good Playmakers har utviklet tenkningen som kalles Joyful Playing i et samarbeid med traumeforskeren Bessel van der Kolk. Basert på hans forskning har organisasjonen utdannet mange fagpersoner som kan arbeide systematisk som «Playmakers» for å skape glede, selvtillit, sosiale kompetanser og trygghet hos utsatte barn. Metoden brukes til barn i alle aldre. 

Du kan lese mer om metoden som bruker lek som redskap for å styrke traumatiserte barn og unge her. Metoden har blikket rettet mot konkrete handlemuligheter og baserer seg på traumeforskning.   

I artikkelen Praktiske metoder – Hvordan kan pedagoger og lærere bidra direkte og praktisk overfor barn og unge med flyktningbakgrunn? har vi presentert flere forskningbaserte metoder når det gjelder slike lekeaktiviteter. Som Magne Raundalen også gjør kaller vi disse metodene for «myke metoder».  Det vil si å vektlegge styrke, eller de positive erfaringenes betydning, i utviklingen for hver enkelt.