Vi kom til QM1 for to dager siden. Vi er i rett posisjon til vår første boring. Her er Fimbulisen 250 tjukk, og under dette er det 400 m med hav. QM1 er vår forkortelse for “Queen Maud Land - Mooring 1”. Den første av våre, forhåpentligvis 3, rigger med målere.

Vi brukte ei hel uke på å komme ned hit, selv om vi bare har kjørt ca 500 km fra Troll. Et gir måtte byttes på beltevogna, et belte løsnet, sikten ble dårlig, og vi måtte kjøre sakte for å finne trygg vei gjennom områder med store sprekker. Men nå er vi i gang, eller rettere, i går var vi igang. Nå er det såvidt vi skimter utstyret vårt 50 m borte på isen.

Det endrer seg fort. Første kvelden her var det knall blå himmel og midnatt sol når jeg gikk å la meg i teltet mitt kl ett på natta. Nå ser vi ikke sola i det hele tatt. Men vi har fått gjort ganske mye. De store tunge delene av utstyret er heist ned fra sledene og satt på paller; 2 pumper, 1 generator, 8 vann kokere, 1 hydraulikk aggregat, en trommel med 330 m slange, et boretårn, og et stort basseng på 3000 l vi skal fylle med vann.

Denne føyka er meldt av meteorologen på Neumayer, den tyske stasjonen vest for oss. Det er bare kuling - muligens stiv kuling, vi har ikke tatt med noen vind målere. Men den er sterk nok til å begrave verktøy kassene under et godt lag med snø, og legge en stor haug med snø over alle slangene på isen. Det er ikke noe annet å gjøre enn å vente. Så nå sitter 10 stykker rundt bordet inne i “campingvogna” (den er også rød, hvit og blå) der vi lager mat, tørker klær, lader Pc’er og instrumenter.

Teltene er også føyket ned. Idag måtte jeg spa meg ut av teltet. Tre ganger har vi vært ute for å spa de fri for det verste i løpet av dagen også. Det blir alltid en fonn bak en hindring når det føyker, og siden Fimbulisen er så flat blir det mye som samler seg bak de få hindringene som finnes. Det er oss, og utstyret vårt.

Første morgen våknet jeg i teltet klokka sju av at det var altfor varmt. Vi har selvfølgelig med gode soveposer, akkurat passe i -15 ºC. Men når sola kommer opp på himmelen en klar dag, varmer den direkte alt som ikke er hvitt - alt annet enn snø og is. Så selv om det er kaldt i skyggen er det ofte helt fint i sola. Men inne i teltet blir det omtrent som i et drivhus. Ingenting av varmen fra strålingen blir borte. Og det eneste å gjøre er å krype ut av posen, og ønske morgensola velkommen. Da er det ihvertfall sjanse for at vi får gjort jobben vår.