Akkurat nå sitter verdens politikere og diskuterer klimapolitikk i Kjøbenhavn. Deres utgangspunkt er, og bør være, kunnskap om klima. Denne kunnskapen er møysommelig stablet på beina av en rekke med prosjekter og ekspedisjoner. Vårt lille prosjekt “Fimbulisen - Topp til tå” er en av mange sånne prosjekt. Politikerne diskuterer hvilke grenser det bør være for forbrenning av fossilt brennstoff, og hvilke konsekvenser det får om denne forbrenningen fortsetter som idag. Det er nødvendig. Jeg syns det er lurt å spare. På det ene - og det andre.

En av de mest alvorlige konsekvensene av et varmere klima er kanskje at havnivået stiger globalt. Denne stigningen er i en ny rapport fra ICE senteret ved Norsk Polarinstitutt oppsummert til å bli omtrent 0.5 meter i 2050. Det er en fin rapport. Mange gode bilder. Og en helt grei sammenstilling av mye jeg har fått med meg fra konferanser og artikler de siste par tre årene. Framtidig havstigningen vil i stor grad skyldes at innlandsisen i Antarktis vil smelte. Media rapporterer om alarmerende smelting av is på jordens to poler. Scenen er en ønskedrøm for ferske resultater fra vår lille ekspedisjon.

Vi er de første forskere som måler i dypet under Fimbulisen. Vi skal finne ut av om det varme vannet utenfor trenger inn under isen og smelter den effektivt, eller ikke. Vi har akkurat kjørt igjennom prosesseringen av temperatur og salt målingene. De er klare nå. Vi skal skrive artikler om dette. Men artiklene kommer ikke ut før om et år. Jeg veit allerede hva som kommer til å stå der. Det kommer ingen alarm fra Fimbulisen. Ikke nå. Ikke neste år.

De isbremmene forskere har målt “alarmerende” stor smelting på befinner seg på den andre siden av Antarktis. Vest for den antarktiske halvøy, i Stillehavsektoren. Her kommer varmt vann fra den antarktiske sirkumpolare strømmen i direkte kontakt med isen. Det er et åpent spørsmål hva som driver denne endringen. Det er ikke kommet lignende rapporter fra den atlantiske sektoren hvor Fimbulisen er. Kan det hende at noe liknende allikevel er i ferd med å skje på denne siden? På Fimbulisen? Muligheten var tilstede.

Mange modeller indikerer at Fimbulisen smelter ganske mye, fordi den er så nær det varme havet nord for oss her. Jeg har kjørt en modell som tilsier omtrent 2 m smelting per år. Dersom Fimbulisen er i balanse, altså at den smelter like mye som det kommer til fra snø og is strømmene, bør den smelte ca 1 m per år. Vi har bare et hull til nå. Men dette hullet var ikke valgt tilfeldig. Vi boret med vilje akkurat der vi tror det varme vannet lettest kan komme inn. Det kunne muligens snike seg inn langs bunnen på 1ºW, over en liten terskel. Det var ikke der. Vi fikk målinger hele veien ned til bunnen på 653 m. Den varmeste temperaturmålingen ble tatt på 525 m dyp. Den var på -1.83ºC. Det er nøyaktig 0.5ºC varmere enn fryspunktet for det dypet og saltinnholdet. Fimbulisen smelter. Men det er ingenting som tyder på at den plutselig har begynt å smelte mer enn før.

Hva var det som var feil i modellen? Hvorfor slapp den inn relativt varmt vann på 0.5ºC? Dette er avhengig av vindfeltet i havet nord for Fimbulisen. Sterke vinder gjør at det kalde og ferske vannet i havets øverste lag blir dyttet inn under Fimbulisen. Svake vinder dytter mindre, og da kan det (noe) varmere vann slippe inn. Styrken på vindene er igjen ganske ukjent i Weddellhavet nord for oss, fordi det ikke finnes noen meteorologiske stasjoner. Så sannsynligvis var vindene for svake i mine modellkjøringer. Eller ruheten på sjøisen, som overfører kreftene fra vinden til havet, var for liten.

Uten at det er dokumentert gjetter jeg på at det er vindene som gjør at det kommer mer varmt vann inn på den andre siden av Antarktis også. Det er ikke lov å gjette i artikler, men det er lov å gjette i blogger. Det er ganske logisk å tenke seg at sterkere vinder får en konsekvens i et område, en annen konsekvens i et annet. Verden er, som vi vet, ikke svart og hvit. Verden er full av farger. Noen isbremmer smelter mye, andre isbremmer smelter mindre.

Tilbake til København. Hva blir konsekvensene om dagens politikere ikke blir enige? Jeg er forsker i polar oseanografi, men folk flest bor ikke i Antarktis, og de spiser ikke pingviner til middag. Det er ikke så mange som lever på sjøisen i Arktis heller, og selv Julenissen har flyttet til den finske tundraen. De fleste bor i ganske varme områder, drikker vann og spiser planter. Det er dit en skal se etter alvorlige konsekvenser. For noen få mennesker i polare områder vil en varmere tilværelse være velkommen. Tørke og flom er derimot ganske ille om det rammer hjemmet til jordens etter hvert litt for mange millioner mennesker nærmere ekvator.

Jeg håper politikerne kommer fram til en avtale. Alarmerende målinger fra Antarktis bør være helt unødvendig.