August betyr at det er tomt i gangene på museet. Sommeren er høytid for vårt hemmelige frynsegode: Feltarbeid. Geologer, zoologer, botanikere og ikke minst paleontologer fra Tøyen bruker resten av året på å lengte ut i naturen, og løper avgårde ved første anledning. Ikke la deg lure til å tro at akademia er stedet for å sitte bak en kontorpult!

I tillegg til at vi liker å være ute, betyr feltarbeid nyheter. Det er da man samler inn plantearter, mineraler og fossiler som ingen har holdt i hånda før. Mye morsomt kan forskes på i eksisterende samlinger, men for virkelig å komme videre må vi finne mer. Det er så uendelig mye vi ikke vet om jorda vi bor på.

Mitt sted er fantastisk flott: Svalbard. Etter tre sesonger med feltarbeid før jeg gifta meg, fikk stipendiatstilling og ble mamma var jeg endelig tilbake på fossilutgraving i år. Heldigvis satt det fortsatt i fingrene: Sette opp telt, grave i skifer, spise dry-tech, finne fossiler og gipse dem inn.

I år gravde vi etter fossiler fra trias, noe jeg fortalte om før vi reiste. En mer detaljert beskrivelse av feltoppholdet kan dere lese i feltbloggen vår, men jeg må få nevne noen høydepunkter. For det første: Fossile kjever, som det var mange av blant årets funn. Vi har funnet kjever av mange fiskeøgler og utallige haitenner. Kjever og tenner er viktige for å forstå hva øglene spiste, hvordan de vokste og hvordan de er i slekt. For det andre: Fossiler som fortsetter inn i fjellet, noe man kunne valgt å deppe over. Men så tar vi bare bort litt fjell og finner dem allikevel. For det tredje: Svalbards natur. Lundefugler i hopetall rundt båten på vei til leiren, reinsdyr i små flokker, snøspurv ved doen og hardføre små blomster i Flowerdalen, det betegnende navnet (som også er tilegnet en tidligere direktør ved Natural History Museum i London) på stedet for årets leir.

Nå er jeg hjemme igjen, spent på hva vi finner ut når vi åpner poser og gipskapper fra feltarbeidet på laben en gang i høst. I mellomtiden har jeg nok å gjøre med jura-fiskeøglene mine. Jeg nådde ikke helt målet om et helhetlig utkast på artikkelen om Gypsy og Mikkel før ferien, men fikk gjort så mye at det er motiverende å skrive det ferdig i ukene framover. Parallelt må jeg preparere fram de siste halevirvlene til Gypsy, siden de skal beskrives i artikkelen. Og hvor mange av dem gjemmer det seg egentlig blant skifer og muslinger? Noen timer til på laben bør gi svar.

Jeg er også i ferd med å søke visum til konferansen i Samara (Russland) som jeg skal på i september. Der skal jeg møte de russiske forskerne som jobber med fiskeøgler av samme alder som våre. Noen av de russiske forskerne mener at vi har funnet samme art (eller kanskje slekt) fiskeøgler, og det er en påstand som det er spennende å følge opp. På konferansen skal jeg også holde et foredrag om vårt forskningsprosjekt, basert på artikkelen vi skal publisere i løpet av høsten.

Og så har jeg gjort noe skummelt, så jeg håper dere kommer og stemmer på meg. Jeg er nemlig en av ti deltakere i årets Forsker Grand Prix for Oslo og Akershus. Den 22. september er det finale på Sentrum Scene, og før den tid må jeg øve inn et superbra foredrag med noen smarte bilder til. En skikkelig utfordring!

Lene

(Forsidefoto: LLD)