Da jeg var barn ville jeg bli to ting når jeg ble stor: Detektiv eller paleontolog.

Detektivyrket ble uaktuelt da det gikk opp for meg at man enten må jobbe i politiet eller etterforske folks utroskapsmistanker. Det var jo de barna i Fem-serien jeg ville være, og løse gåter ved hjelp av ledetråder, fantasi og utholdenhet.

Og så sitter jeg her og har blitt paleontolog og innser plutselig at jeg samtidig ble detektiv! Jeg er innom mange type etterforskningssaker i løpet av en dag:

Funn av lik. Strafferettslig sett er sakene grovt foreldet, men vi behandler funnstedene til fossilene som åsteder og etterforsker dødsårsaken. Vi tegner åstedet og hvordan øgla lå. Satt skjelettet sammen eller var bitene spredt? Er hele dyret til stede, eller har noe forsvunnet i løpet av de 147 millionene år? Hjemme på laben er vi interessert i dødsårsaken. Kan vi se spor etter at dyret ble drept, for eksempel bitemerker fra rovdyr?

Noen ganger ser vi at bein har hatt skader mens dyret fortsatt levde, eller at de viser tegn på sykdom. Vi undersøker også hva som skjedde etter døden: Kom det åtseletere? Ble liket begravet i mudder? Var det mye strøm? Skjedde det noe med selve havbunnen?

Forsvinningssaker. Jeg må finne fine eksemplarer av fiskeøgler andre steder for å sammenlikne våre fossiler med. I utgangspunktet skal alle fossiler ha et museumsnummer som sier hvor det befinner seg, knyttet til en database, men verden er ikke alltid så enkel. Museene skifter nummersystemer, har ikke databaser, selger fossiler til hverandre eller glemmer å merke fossilene. Hvor er fiskeøglen som er avbildet på figur 4b i artikkelen fra 1985, uten museumsnummer? Heldigvis viste det seg at forfatteren av artikkelen fortsatt var i live og med en mailadresse det gikk an å få tak i. Han kunne fortelle meg at øgla angivelig befinner seg i Leicester. Nå har jeg spurt museet der, og krysser fingrene for at de finner den.

Jeg fant et annet veldig spennende fiskeøgleeksemplar på en tegning i en bok fra 1898. Den hadde jeg hadde sporet opp i en artikkel om tyske fiskeøgler fra sein jura, og bibliotekarene våre gjorde detektivjobben med å få tak i den. Tegningen viser noe som likner en av hofteknoklene vi har funnet på Svalbard, og som vi trodde var unik. Den vil jeg reise og se på, tenkte jeg, men det satte andre verdenskrig en stopper for. I bombeangrepene mot nazistene i 1943 og 1944 gikk mange menneskeliv tapt. Ikke på langt nær så viktig, men leit allikevel, ble også de naturhistoriske museene i München, Berlin, Stuttgart, Le Havre og Caen mer eller mindre ødelagt. Etter litt om og men viste det seg at hofta på tegningen derfor ikke lenger finnes, i likhet med en Spinosaurus, en Aegyptosaurus og flere andre unike fossiler.

Hva har vi funnet og hvor kommer det fra? Min tidligere omtalte kollega (nå eks-kollega) Krzysztof var også skikkelig detektiv da han måtte spore opp hvor noen fossiler fra Novaya Zemlya kom fra. De ble samlet inn for lenge siden, men ingen har studert dem eller merket dem ordentlig. Området er nå utilgjengelig på grunn av at det har vært gjennomført atomprøvesprengninger der, så hvordan skulle han finne ut akkurat hvilken bukt de kom fra? Og videre: Hvilket lag i fjellet? Uten den informasjonen vet vi ikke hvor gamle de er. Heldigvis visste Krzysztof råd: Ved å kombinere loggen til skipet til de som fant fossilene, noen gamle kart og russisk-kunnskaper gikk det faktisk til slutt. Han fant både riktig bukt og en sannsynlig alder på fossilene.

Nå venter flere mysterier: Hvorfor er den samme russiske fiskeøgla beskrevet med to forskjellige navn? Hvorfor er fiskeøgla Butterfly ikke mer enn et skulderparti? Og hvor har jeg gjort av kameraet?

(Forsidefoto: SMRG)