Det er torsdag på Tøyen, og det kjennes som at sommeren er over. Det er helt greit, for jeg tror at det blir en veldig spennende høst for fiskeøgleforskningen! Halvåret fikk den beste mulige starten med Øya-festivalen rett utenfor vinduet. Naturhistorisk Museum hadde egen bod inne på festivalen, og der fikk vi både mye musikk og besøk av noen kule småjenter som var opptatt av dinosaurer og øgler. Det eneste negative er at jeg er litt ensom, siden resten av paleontologene og øglegraver-gjengen er på Svalbard igjen. Denne gangen leter de etter fiskeøgler og svaneøgler i fjell som er eldre enn tidligere, fra trias-tiden. Og de har selvsagt gjort spennende funn! Les bloggen deres her og bli imponert.

Høsten min skal blant annet handle om fiskeøglen Mikkel. Han har vært nevnt før, men er kanskje ikke introdusert skikkelig. Først må jeg nevne at han kanskje ikke er en hann. Navnet fikk han da skjelettet ble gravd ut, men siden vi ikke har noen gravide individer i samlingen vår, kjenner vi foreløpig ingen tegn som kan si oss hvilket kjønn et skjelett har.

Mikkel ble gravd ut i 2010, og nå er vi veldig spente på hva han kan fortelle oss. Noe av det som gjør ham interessant er at han er ung. De andre fiskeøglene vi har funnet på samme sted er fra den siste delen av tidsperioden jura, mens Mikkel antakelig er fra den aller tidligste delen av kritt. De eldste kjente fiskeøglene levde for omtrent 247 millioner år siden, og de siste døde ut 147 millioner år seinere. Før trodde man at fiskeøglebestanden gikk kraftig ned i overgangen mellom jura og kritt, men det ser ut til å være feil. Stadig flere funn har blitt gjort som tyder på det, og Mikkel er ett av dem.

Utgravingen av Mikkel var både spennende og sølete. Det var både regn og den våteste tåka jeg har opplevd, og det ble virkelig gjørmete i hullet. Men øglegraverne jobbet på, og fant både ryggrad, ribbein og luffer. Så jobba de seg framover for å finne hodet, uten å finne noe som helst. Til slutt måtte de gi opp, og begynte å grøfte rundt fossilet. Plutselig viste det seg at deler av hodet var der allikevel! Det lå lenger ned i bakken enn resten av kroppen. Dette skyldes nok en liten forkastning, et sted der to biter av fjellet har forskjøvet seg i forhold til hverandre.

Mikkel ble preparert mens jeg var i mammapermisjon, og det var visst litt av en jobb. Knoklene er smuldrete, og noen er nesten som sand. I tillegg opplevde våre flinke preparanter en skikkelig skuffelse da de skulle pirke fram hodet fra skiferen. Fire femdeler av gipskappen var tom! Bare lengst borte i et hjørne lå det noen knokler fra kjeven til Mikkel sammen med noen tenner. Les mer om prepareringen her.

Det som er spennende med selve skjelettet, er at det både er relativt komplett, og så synes vi det ser litt rart ut. Allerede under utgravingen reagerte vi på at hofta og bakluffene var så små. Vi har faktisk diskutert om de kan ha tilhørt et foster. Men er de egentlig spesielt små sammenliknet med andre fiskeøgler? Det er jeg i gang med å finne ut nå. Utfordringen er at det er funnet så få komplette skjeletter fra riktig tidsperiode, og veldig få bakluffer og hofter i vår gruppe av fiskeøgler. Jeg leser meg igjennom artiklene som beskriver de ulike fossile skjelettene og studerer tegninger og mål, for så å sammenlikne med Mikkel. I tillegg planlegger jeg å reise til flere av museene som har disse fiskeøglene for å ta bilder og måle dem selv.

Foreløpig har jeg flest spørsmål og få svar, og det er vel som det skal være. Forhåpentligvis blir jeg mye bedre kjent med Mikkel før jul.