Siden året går mot slutten passer det bra å oppsummere litt. Snart skal jeg gjøre det formelt også, i en såkalt tredjesemestersrapprotering til Naturhistorisk museum. Da skal en komite finne ut om jeg ligger bra an med doktorgraden. Litt skummelt, så jeg varmer opp her på bloggen.

Fem favorittopplevelser i stipendiatåret 2014

• Hips don’t lie. Jeg har i løpet av året funnet ut at jeg skal skrive en artikkel om hofter hos fiskeøgler. Det er det skrevet lite om fra før, og det er litt rart, for her foregår det mye rart i evolusjonen. Hoftene varierer mye både i størrelse og fasong. Hvordan og hvorfor? Dette har fått meg til å lese om hoftene hos hvaler. Parallell evolusjon kalles det, at samme tilpasning til samme miljø skjer hos to ulike dyregrupper. Fiskeøgler og hvaler, særlig delfiner, er et godt eksempel og et jeg har lyst til å utforske videre. 

• Preparering av fiskeøgla Butterfly. Dette er ei dame (?) som jeg skal skrive mer om seinere, men selvsagt er det en av øglene i doktorgraden og selvsagt er det veldig fine fossiler. Denne gangen har jeg fått være med i siste fase av prepareringen, når vi sandblåser (med bakepulver), pusler bitene nøyaktig sammen og til slutt limer med superlim og merker med museumsnummer. Å jobbe med beina på den måten gjør at man virkelig blir kjent med dem, og jeg kan beskrive dem bedre seinere.

• Abels tårn tre ganger. Dette radioprogrammet (en del av Ekko på P2) er jeg skikkelig stolt over å ha vært med på. Her svarer jeg på innkommende spørsmål om fossiler, evolusjon og dyr, og det er både gøy og veldig lærerikt. Innspillingen er i seg selv veldig stas, siden det sendes live fra Realfagsbiblioteket på Blindern (Universitetet i Oslo) med vafler og kaffe til alle.

• Foredrag for 4. klassene i Ringebu kommune. For andre året på rad avsluttes et stort leseprosjekt med boller og brus og øgleforedrag på biblioteket. Det er så stas! 4.-klassingene gir seg nemlig ikke. Når de hadde fått greie på hvem den første dinosauren var, lurte de på hvor foreldrene hennes kom fra. Og slik fortsatte de helt tilbake til det første livet, og det er en kul utfordring å forklare for folk på den alderen. Da jeg fortalte at alle dinosaurer er fugler: «Men. Jeg hadde åtte undulater en gang. Hadde jeg åtte dinosaurer da?». Gleden ved å kunne svare ja er helt enorm.

• Turen til det naturhistoriske museet i Stuttgart. De 3000 fiskeøglene skuffet ikke, og turen var veldig nyttig. Jeg målte og tok bilder av fiskeøgler i tre dager til ende, så den nydelige utstillingen både av fossile marine økosystem og fjærkledde fugler fra Kina og masse annet. Anbefales!

Fem viktige forskningsfunn om fiskeøgler i 2014:

• Det er bevist en gang for alle at fiskeøglene var tallrike og kule helt til siste åndedrag, ikke en liten gruppe de siste titalls millionene med år de fantes, slik man trodde før (Fischer et al. 2014)
• Ny fiskeøgleart fra Svalbard! Min kollega Aubrey har beskrevet Janusaurus lundi, navngitt etter fjellet den ble funnet under og vår uvurderlige tekniker (Roberts et al. 2014).
• I Kina har noen andre forskere funnet det som kan være løsningen på et mysterium: Hvem er tipptipptippoldeforeldrene til fiskeøglene? (Motani et al. 2014)
• Nye fiskeøgler fra Russland er alltid spennende, og nå har de funnet en Undorosaurus som visstnok likner på vår Cryopterygius. Russland neste! (Arkhangelsky et al. 2014)
• Veldig kult funn i Chile, fra samme tidsperiode som Mikkel sånn omtrent. Hele 46 fiskeøgler på samme sted, problemet er bare at de ikke får dem ut av steinen (Stinnesbeck et al.2014).

(Forsidefoto: SMRG)