Det er tid for julemusikk, dorullnisser, Love Actually og årsoppsummeringer. Her på bloggen har jeg tenkt å gjøre det til en tradisjon å oppsummere fiskeøgleforskningsfronten og mitt eget år som stipendiat. I fjor var jeg opptatt av besøket mitt til Stuttgart og fiskeøglenes tipptippoldemor som var funnet i Kina. Hva har skjedd i 2015?

Jeg synes året har fløyet avgårde, og det er både skummelt og morsomt å oppsummere. Har jeg gjort nok? Har jeg brukt kreftene på de riktige tingene?

Nå har jeg akkurat passert halvveis-merket i doktorgraden, og setter høye krav om at mye bør være gjort og at det neste året skal bli veldig produktivt for å komme i mål. I det store og hele tror jeg det går fint, men det er antakelig noe man ikke vet før disputasen er gjennomført.

Fem favorittopplevelser fra året som er gått:

• Hips don’t lie. Jeg vet at dette var på topplisten i fjor også, men det er poenget. Arbeidet med artikkelen om fiskeøglenes hofteevolusjon, som inkluderer beskrivelsene av våre fiskeøgler Mikkel og Gypsy har tatt tid i år også, og jeg tror dette skal bli bra. Nå finnes hele manus og illustrasjoner som utkast, og målet er å sende den til et tidsskrift før sommeren - etter mange nye runder med redigeringer.
• Konferanse i Samara. «Russland neste!» skrev jeg i fjorårets oppsummering, og det fikk jeg til. Turen til Russland i september kan ikke sammenliknes med noe annet. Jeg ble litt kjent med vårt store naboland, og ikke minst fikk jeg stort vitenskapelig utbytte.

• Endelig tilbake på Svalbard etter fire år. Årets feltarbeid føltes bra på alle måter, og jeg lærte masse om fiskeøgler fra trias.
• Akseptert artikkel. Dette er et øyeblikk man ønsker seg som forsker: Funnene våre skal bli publisert slik at de kan leses og brukes av andre. I april skjedde det endelig med artikkelen vår om tafonomi (alt som skjer med et dyr fra død til fossil), der vi sammenstiller mange typer fakta fra arbeidet på Svalbard. Foreløpig er den ikke publisert, men det kommer.
• Sølvmedalje i Forsker Grand Prix. Jeg deltok og kom nesten til topps i Oslo-finalen i forskningsformidling, med to foredrag på fire og seks minutter om fiskeøgler. Supergøy!

Fem viktige forskningsfunn:

• Russiske forskere (Zverkov et al. 2015) beskrev flere fiskeøgler som likner på arter fra Canada og Svalbard. De diskuterte også hvilke ruter fiskeøglene kan ha brukt for å spre seg til steder på den nordlige halvkule.
• Ny fiskeøgle fra Colombia (Maxwell et al. 2015). Velkommen til Muiscasaurus cathei! En ny slekt og art fiskeøgle fra tidlig kritt er interessant fordi vi også jobber på grensa mellom jura og kritt og fordi det er kjent få fra samme tidsperiode fra før.
• Hjernen til en fiskeøgle (Marek et al. 2015). En tredimensjonal hodeskalle av fiskeøgla Hauffiopteryx fra tidlig jura er CT-skannet. Med denne metoden kunne forskerne beskrive flere knokler som var dårlig kjent fra før og lage en digital avstøpning av hjernen. Formen på hjernen kan tyde på at fiskeøglene ikke bare så godt, men også hadde god luktesans.

• Det store slektskapstreet (Ji et al. 2015). Ny fylogeni er moro! Fylogeni er et slektskapstre for en gruppe, i dette tilfellet fiskeøgler. Det nye med dette er at alle de nye funnene fra trias i Kina er inkludert, og at den tar for seg alle kjente fiskeøgler.
• Hva skjer når naturen endres dramatisk? (Maxwell & Vincent 2015). Dette arbeidet undersøkte hva som skjedde med størrelsen og mangfoldet blant fiskeøgler etter en episode med økt CO2 -innhold i atmosfæren, økt havtemperatur og utryddelse av mange arter i havet. Deres konklusjon er at i motsetning til hva teorien sier, økte størrelsen på fiskeøglene i denne perioden. Kanskje fordi de store var flinkere til å gå fra blekksprut- til fiske-diett?

Et godt år, med andre ord. Og da har jeg ikke engang nevnt en tiendedel av det som har vært bra. God jul og godt nytt fiskeøgleår i 2016!

Lene