Desember! Tiden for frenetisk skriving for å nå julefristene innimellom gløggen, lysene og kosen. Dermed er det også tid for den årlige fiskeøgleoppsummeringen (2014, 2015 og 2016 her). Det er ikke alltid jeg føler meg unik, men akkurat når jeg oppsummerer årets fiskeøgleforskning på norsk gjør jeg det. Det har ikke kommet like mange fiskeøgleartiker i år som i fjor, men til gjengjeld har en flott feature-artikkel i Nature om hvor hipt det er med fiskeøgleforskere slått fast at vi har kommet for å bli. Den er til og med illustrert av «vår» Esther van Hulsen, som har rekonstruert øglene fra Slottsmøya.

Årets topp fem forskningsfunn om disse sjarmerende dyrene (urangert):

• Baby døde etter å ha spist sin første blekksprut. En av de vanligste fiskeøglene er Ichthyosaurus communis, og nå har Lomax et al. beskrevet en nyfødt fiskeøgleunge av denne arten. I magen hadde den restene av en god porsjon blekksprut. Trist, men interessant.

• Fiskeøgler skadet seg oftest i framluffer og skulder, sjeldnere i ryggraden. Ikke alle dyr dør av skader og sykdom, og man kan i stedet oppdage tegn på dette på fossile skjeletter. Judith Pardo-Perez et al. har undersøkt hvor ofte dette skjedde med fiskeøgler.
• Verdens eldste rød blodcelleaktige celler fotografert. Dette er selvsagt et omdiskutert funn, men akkurat nå leder fiskeøglene konkurransen om å ha de eldste (183 millioner år!) bevarte røde blodcellene, fotografert med elektronmikroskop av Plet et al.

• Endelig vet vi hvordan hodet til en av de tidlige fiskeøglene så ut. Faste lesere av denne bloggen vet at alle leter etter de første fiskeøglene. Var det Cartorhynchus, Sclerocormus eller kom de kanskje fra Svalbard? Jeg vet ikke, men en fiskeøgle vi vet at var ganske tidlig ute er Chaohusaurus, men hodeskallen har vært dårlig kjent – helt til nå. Min Zhou et al.
• Den første indiske fiskeøglen fra jura. Ikke verdens mest imponerende fossil, og ikke er det ferdigpreparert heller, men det er veldig spennende med et funn fra jura fra et nytt sted, og det åpner for å forstå mer av biogeografien på samme tid som øglene fra Svalbard er fra. Prasad et al.
• Den store slektskapsanalysen. Det skulle bare være fem artikler på denne lista, men så kom det en som alle kommer til å sitere i mange år framover: Moon 2017. Denne forskeren har gjort en fylogenetisk analyse av alle fiskeøgler, og med langt flere karakterer enn tidligere. Og hovedfunnet: It’s complicated. Det er foreløpig umulig å vite hvilke fiskeøgler som var nærest beslektet.

Mine egne topp fem opplevelser fra stipendiatlivet i 2017

• Artikkelen om Mikkel og Gypsy og alle hoftene ble publisert i januar, og jamen var det stor stas!
• Tur til England i mai med datainnsamling i Oxford og Leicester. Senest på fredag brukte jeg bilder og målinger jeg gjorde i England. Besøk i museumssamlinger kan ikke undervurderes.
• Tysklandstur i juni, der jeg blant annet fikk se tre Archaeopteryx – eksemplarer og besøkt en dinosaurtemapark (mer om denne turen seinere!).

• Hodeskallen til Virgin . De siste ukene har jeg sittet intenst konsentrert for å forstå hvordan alle knoklene May-Liss og Aubrey har preparert fram skal høre sammen, og hva som er unikt med dem. Det er skikkelig gøy å lære seg noe helt nytt, og jeg er veldig spent på hva jeg finner ut at Virgin er.
• Tekst i Syn og Segn. Snakk om å kaste seg ut på dypt vann! Jeg har skrevet en tekst på nynorsk om menneskeevolusjon, der jeg forsøker å forklare i dybden hvorfor jeg mener at paleontologi er et viktig fagfelt for å forstå og forandre verden.

Takk for blogglesing og tilbakemelding i året som har gått!

God jul!

Lene

(Forsidefoto: Privat)