Hei og velkommen til min øgleblogg!

I 2009 fant vi den mest komplette fiskeøglen fra Svalbard som har fått navnet Cryopterygius kristiansenae. Jeg er nummer to fra høyre. (Foto: Patrick Druckenmiller)
I 2009 fant vi den mest komplette fiskeøglen fra Svalbard som har fått navnet Cryopterygius kristiansenae. Jeg er nummer to fra høyre. (Foto: Patrick Druckenmiller)

De neste årene skal jeg skrive en doktorgrad om det aller mest spennende jeg vet: marine øgler fra Svalbard som har vært døde i omtrent 150 millioner år. Jeg begynte den 1. februar, og nå er det på tide å presentere prosjektet og komme i gang med den store jobben. På denne bloggen skal jeg skrive om hvordan det er å skrive doktorgrad, hvilke store oppdagelser jeg gjør, og hvilke problemer jeg støter på. Omtrent en gang i måneden lover jeg en oppdatering, og håper at det siste innlegget, en gang i 2017, kan være å takke for meg og en vellykket disputas, og underskrive med dr. Delsett.

Jeg heter Lene og er 27 år gammel. Helt siden jeg var på Naturhistorisk museum sin utstilling med dinosaurer som beveget seg i 1993, har jeg hatt lyst til å bli paleontolog. Og nå er jeg det! Etter videregående tok jeg en bachelorgrad i biologi, og i juni 2011 ble jeg ferdig med masteroppgaven i paleontologi, om svaneøgler fra Svalbard og hvordan det ser ut inni knoklene deres. Siden da har jeg jobbet som rådgiver i Naturvernforbundet, men nå er jeg altså tilbake på Naturhistorisk museum for å skrive doktorgrad.

En doktorgrad er et treårig forskningsprosjekt som skal ende med at jeg skriver omtrent fire vitenskapelige artikler om det jeg har funnet ut. I tillegg skal jeg bruke et år på formidling og annet museumsarbeid, så her blir jeg i fire år. Faktisk blir jeg det enda lenger til jeg er ferdig, siden jeg blir mamma i juni, og skal være i permisjon fram til en gang på nyåret i 2014.

Slik tror vi at fiskeøglene så ut i levende live. Rekonstruksjon av Cryopterygius kristiansenae fra barneboka om monsterøglene fra Svalbard (Foto: Esther van Hulsen)
Slik tror vi at fiskeøglene så ut i levende live. Rekonstruksjon av Cryopterygius kristiansenae fra barneboka om monsterøglene fra Svalbard (Foto: Esther van Hulsen)

Den siste måneden har i hovedsak gått med til å forstå hva det er jeg skal bruke de neste årene på. Min oppgave er å fylle et hull for forskningsgruppen som heter Spitsbergen Jurassic Research Group. Mange har kanskje hørt om prosjektet gjennom media eller vitenskapelige artikler, for siden den spede begynnelsen i 2004 har vi funnet utrolig masse spennende som heldigvis mange andre også er interessert i. Et slikt prosjekt er det moro å være en del av! Hullet jeg skal fylle handler om fiskeøglene, den ene av to grupper med store virveldyr som vi har funnet fossiler av på Svalbard (den andre er svaneøglene). Jeg skal prøve å forstå hva slags fiskeøgler det er vi har funnet, hvordan de er i familie med fiskeøgler fra andre steder i verden, og hvordan de utviklet seg over en tidsperiode på noen millioner av år. Her blir det altså både slektsforskning og evolusjon.

La meg introdusere denne favoritten: Fiskeøglene. Dette er en type krypdyr som levde i havet i for omtrent 250 til 90 millioner år siden, og ikke etterlot seg noen slektninger som finnes i dag. Kroppen deres liknet veldig på en delfin, men med enorme øyne og to bakluffer i tillegg til framluffene. Fiskeøglene hadde også en halefinne som var vridd 90 grader sammenliknet med en delfin – den liknet altså mer på en fiskehale som kan slås fra side til side for å svømme framover. Og selv om de var krypdyr som levde i tidsperiodene trias, jura og kritt, er fiskeøglene ikke dinosaurer. De er seg selv, og det er veldig mye som kan fortelles om dem. Noe som er jobben min framover!

Jeg syne at det er ganske vanskelig å planlegge livet fire år fram i tid, men allikevel må jeg gjøre det i et av skjemaene som skal leveres før påske: Hva er milepælene for arbeidet ditt for hvert halvår? Det er antakelig en god øvelse, siden man blir tvunget til å tenke og planlegge, men samtidig en umulig oppgave. For hvem vet hvor lang tid det kommer til å ta å få fram alle fossilene fra steinene de ligger i, slik at jeg kan studere dem? Hvem vet om jeg er kjapp nok til å levere en artikkeltekst til en tidsskriftredaksjon på høsten i 2015 slik jeg påstår at jeg skal? Tenk om jeg ikke får komme på besøk til Natural History Museum i London for å studere deres fiskeøgler når jeg trenger det som mest? Det er vanskelig, men jeg må nok bare hoppe i det.

Som dere skjønner er det masse å ta tak i nå i starten, og utrolig mye å se fram til i tida framover. Håper dere vil følge med – jeg tror det blir gøy!