Langspurten fram mot levering av doktorgraden til sommeren har begynt. Jeg kan krysse av for fullførte studiepoeng og pliktarbeid, noe som betyr at det bare er skriving igjen. Dette er selvfølgelig bare sånn passe sant. Jeg sier såklart fortsatt ja til spennende muligheter for formidling, og har nylig tv-debutert som paleontolog i det flotte radioprogrammet Abels tårn som nå også sendes på skjerm.

En annen prioritert aktivitet er samarbeidet med Hersleb videregående skole, som er i sitt fjerde år! I år skal vi stipendiatene fortelle om forskning på mineraler, fossiler, fuglesperm, planter og naturtyper. Jeg har allerede hatt besøk av en biologiklasse som studerte fiskeøglefossiler uten å vite hva slags dyr de tilhørte, og kom med hypoteser om levested og tilpasninger. Dagens unge altså. Jeg ble imponert!

Jeg skal som tidligere nevnt også holde et foredrag i desember som jeg må bruke en del krefter på, siden det er en ordentlig vitenskapelig konferanse. Mitt foredrag er basert på en artikkel vi publiserte i fjor, i tillegg til mye nye data. Etter at vi ryddet for flyttingen til Økern har vi flere marine reptiler å snakke om, samt at min romkamerat Maayke har levert sin doktorgrad om alle de små dyra (muslinger og sånt) fra det samme havet. Når vi setter dette sammen kan vi forstå ett område over 12 millioner år, og oppbevaring av fossilene der.

I foredraget skal jeg sette dette i sammenheng med et stort spørsmål: Hvor komplett er vår kunnskap om Jorda fra fossilene? Spørsmålet er viktig for hvor mye vi skal stole på fossilene, og for hva vi egentlig vet om evolusjonen. Det er forsket og skrevet mye om dette av andre(se under), og i det store og hele ser fossilene ut til å gi oss et godt bilde av evolusjonens lange linjer. Poenget mitt er at det å forstå ett område godt, slik vi gjør med Slottsmøya, gjør at vi kan forbedre modellene for hvor stor andel av det levende livet som blir bevart som fossiler.

Hva påvirker hvor komplett fossilrekka er? De fleste levende vesener ikke blir fossilisert. For at noe skal bli et fossil er både faktorene rundt død og begraving som er viktige og hva som skjer med området etterpå. Hvis det pent bevarte skjelettet blir svidd i et vulkanutbrudd er det lite glede for ettertidens paleontologer. (Jeg har skrevet mer om dette her.) Svaret på hvor komplett fossilrekka er, er heller ikke det samme som hvor mange fossiler vi har funnet. Mange tror at mennesket og samfunnet og sånt ikke påvirker naturvitenskapene, men det er selvsagt bare tøys. Hvorfor tror du at det er beskrevet så mange dinosaurer fra USA? Det er ikke bare fordi det finnes sedimentære bergarter der. Dinosaurer og de nødvendige faktorene for oppbevaring fantes på steder over hele verden. Hvor vi har fossiler fra er også resultatet av hvor menneskene har lett, og det er der det har vært en interesse og overskudd til det i samfunnet, og der letingen etter fossiler egentlig har et annet formål. Hvorfor kan så mange i Norge så mye om algefossiler? Jo, det er fordi de brukes av vår største næring, oljeindustrien.

Hvis ikke noen studenter hadde snublet over noen svaneøglefossiler i en skråning på Svalbard i 2001, ville vi ikke visst at det levde tusenvis av marine øgler i det området for 150 millioner år siden. Nå gjelder det bare å få dette til å henge godt sammen i et foredrag på 12 minutter, som jammen er vanskelig når så mye skal dekkes. Egentlig er jo temaet deler av hele fem doktorgrader og en haug med mastere og «ordentlige» forskere. Det er bare å sette i gang!

Snakkes,

Lene

Lesetips: Michael Benton The completeness of the fossil record