Sist gang jeg blogget følte jeg at det var et hav av tid til sommeren. Nå har jeg plutselig lagt planer fram til oktober, og sommeren er rett rundt hjørnet. Det er fint med softisvær, men kommer planen min om et artikkelutkast før ferien til å holde? Akkurat nå tviler jeg litt. Det er ikke fordi jeg har ligget på latsiden, jeg har gjort masse morsomt og nyttig. Blant annet har vi jobbet videre med planene for samarbeidet med Hersleb videregående skole (skal fortelle mer om dette snart!). Jeg har hatt besøk av en hvalforsker og selv studert hvalskjeletter på museene i Sandefjord og Bergen. Og ikke nok med det: Forrige uke hadde vi kurs om syrebehandling av fossiler med en dansk tekniker. Veldig lærerikt!

Mest har jeg jobbet med artikkel nummer to i doktorgraden, og kjernen i den er de to fiskeøglene Mikkel og Gypsy. Mikkel er velkjent for ivrige blogglesere, så nå er det på tide at dere blir kjent med Gypsy. Navnet har ingenting med sigøynere å gjøre, og burde kanskje staves Gips-y. For denne fiskeøgla ble navngitt fordi skjelettet var dekket av gips da vi fant den. Vi bruker jo gips til å beskytte fossilene under transport, men det finnes også naturlig i fjellsidene på Svalbard. Og ikke nok med at den var dekket av gips. Tusenvis av fossile muslinger satt klint oppå knoklene, noe som gjorde prepareringsjobben tidkrevende og vanskelig.

Etter at Gypsy døde landet hun på sin venstre side på havbunnen, for så å bli dekket av leire. Etter utrolig lang tid ble havbunnen løftet opp til å bli et fjell. Halvparten av både fjellsiden og skjelettet ble deretter slitt bort av vær og vind før vi fant henne i 2011 i Konusdalen på Svalbard. Halen hennes lå i permafrosten i fjellsiden, og en av våre handymen Øyvind måtte bruke motorsag for å grøfte rundt for å få den ut.

Hodet, skulderen og fremste del av ryggraden til Gypsy er borte, og vi har rompa og halen igjen. Den virker ganske svær, og en av mine oppgaver når jeg skal beskrive dette skjelettet er å si hvor stor hele øgla var da den levde. Hvordan gjør man det? Dette er en ganske vanlig problemstilling, siden man som regel bare finner deler av skjeletter. Løsningen er å sammenlikne med komplette fiskeøgler og være ærlig på hvorfor man tipper som man gjør.

I Oslo har vi den nesten komplette Gamla (Cryopterygius kristiansenae), og den bruker jeg. Først finner jeg ut hvilke ryggvirvler vi har bevart hos Gypsy, og så sammenlikner jeg størrelsen på dem og lengden på ribbeina med de tilsvarende hos Gamla. Hvis alt på Gypsy er større, kan vi anta at totallengden også var det. Men for å bli sikker, er det best å sammenlikne med mer enn ett fossil, og vi må prøve å finne ut hvor mye større den var. Fiskeøgler kom i mange størrelser, der de minste som er funnet var under to meter, og de største kanskje var så mye som 20. Men ta det med en klype salt: Fra de største fiskeøglene er ikke så mange knokler bevart, noe som gjør beregningene på totallengde mer usikre.

I tillegg til å være stor, er fossilet av Gypsy artikulert. Det betyr at knoklene ligger inntil hverandre i den posisjonen de faktisk satt, noe som gir mye informasjon. Fossilet har også en komplett hofte bevart, noe som er viktig siden jeg har tenkt å skrive om hofteevolusjon i artikkelen. Og denne hofta her ser totalt annerledes ut enn Mikkel sin! Det gjør artikkelen morsommere å skrive, og forhåpentligvis at vi lærer mer.

Må løpe, må skrive videre. Snakkes!

Lene

(Forsidefoto: SMRG)