Eksamen er over! Sensuren har ikke kommet enda, men jeg tror jeg berga meg. Selv om jeg har tenkt mye på studiepoeng, har det også skjedd andre ting i høst, blant annet var Aubrey og jeg på fossilkonferanse i Birmingham. Vi deltok med hvert vårt poster – akademias versjon av veggavis. Mitt poster handlet såklart om bakhoder hos fiskeøgler, og det var en fin erfaring å teste postersjangeren. Til min store glede har jeg også fått vite at jeg skal holde foredrag på en konferanse i London i desember. Foredrag er noen hakk opp fra poster, og det er på høy tid at jeg får gjort det nå mot slutten av doktorgraden.

Vi har også hatt forskerbesøk av Nikolay som jeg ble kjent med da jeg var i Russland for to år siden. Han er i ferd med å beskrive en rekke fiskeøgler fra området rundt Samara/Undory, og det er superinteressant for oss. I likhet med oss ser han mange likheter mellom våre fiskeøgler og de russiske, og jeg gleder meg til artiklene hans kommer på trykk så vi får bedre data enn det som har vært tilgjengelig før.

Det beste med at eksamen er over er at jeg er tilbake på Økern hos fossilene og kan forske igjen. Artikkelen med Virgin er hovedfokus, og i tillegg til Virgin skal den inneholde to andre fiskeøgler: Butterfly og Fiske 1. Fellesnevneren er at de har bevarte skulderpartier. Det ser ut som at den røde tråden i min doktorgrad er å jobbe meg igjennom de ulike regionene i fiskeøglenes skjelett. For skuldrene håper jeg å si noe vettugt om hvordan de varierer utseendemessig og hvorvidt det kan brukes i framtidige fylogenier.

Hva skal man med en skulder? Det er der armene henger fast, eller luffene i fiskeøglenes tilfelle. Som en hofte, bare foran. Skulderen er tett forbundet med ryggraden, og var også med på å beskytte indre organer. Butterfly sitt navn kommer av at den nesten bare er et skulderparti. Det består av to store runde knokler, coracoidene (ravnenebbsbein på norsk!), som minner om sommerfuglvinger. Mellom og over dem sitter to stk kragebein (clavicula) og en interclavicula som kroppen og frambeina til sommerfuglen. I tillegg er det et skulderblad (scapula) på hver side, og like ved starter overarmsbeinet (humerus). Skulderbladene er i en sørgelig forfatning, men coracoider og luffer er til gjengjeld flotte. Det ser ut som at Butterfly sank ned på havbunnen og døde med luffene foldet, slik ligger alle fingerknoklene i en eneste røre.

Butterfly ble funnet i 2012, og jeg stiftet bekjentskap med henne da jeg deltok i prepareringen for tre år siden. Siden da har hun ligget i et skap og ventet på meg. Det er selvsagt ikke helt sant, for Butterfly har flyttet fra Tøyen i likhet med oss andre – både mennesker og fossiler. Heldigvis kom hun uskadd fram til riktig sted. En av kappene med Virgin sin ryggrad var det verre med. Et angstfylt døgn i forrige uke trodde jeg at jeg hadde rotet den bort i flytteprosessen – den er omtrent en meter lang og veier mer enn jeg klarer å bære. Etter intens detektivvirksomhet viste det seg heldigvis at kappen bare var feilmerket.

Lykkelig forskerhilsen fra Lene

(Forsidefoto: SMRG)