Det er ikke så ofte noe jeg har sagt i et foredrag blir sitert på Twitter. Faktisk har det bare skjedd en gang: 

Sitatet er fra Forsker Grand Prix Oslo, der jeg kom på andre plass. Jeg har aldri konkurrert i noe i hele mitt liv, så det er jeg stolt av. Men det er altså Twitter jeg skal følge opp her.

Vi kommer alle fra havet. For 375 millioner år siden krabbet en fisk opp på land og ble det første landdyret (med unntak av insektene). Hva måtte til for at dette skulle være mulig? En del drøye tilpasninger. Jeg er spesielt opptatt av bein, hofter og bevegelse, men det å bytte omgivelser påvirker alt. Unger skal unnfanges og fødes, man må skaffe seg mat og oksygen, og alle sanser virker på en annen måte.

Til å begynne med var landdyra ikke fullstendig landlevende, men amfibier. Den store nyvinningen for å bli helt uavhengig av vann var et såkalt amniot egg. Et slikt egg kan legges på land uten å tørke ut (sammenlikne med froskeegg) og samtidig få tilført oksygen og ta seg av avfallsstoffer. Slik kunne landdyra flytte inn i tørrere områder, og det var åpenbart en suksess. I dag kjenner vi 26 000 arter av reptiler, fugler og pattedyr.

Det er drøyt å gå fra vann til land, men det stopper ikke der. Fiskeøglene er bare en av flere titalls dyregrupper som har gått tilbake til vannet etter å ha vært en stund på landjorda. Hvaler, pingviner, seler og skilpadder er nålevende eksempler.

Blant utdødde dyr kjenner dere fiskeøgler og svaneøgler fra Svalbard samt mosasaurer fra Jurassic World, og i tillegg anbefaler jeg å sjekke ut placodonter og nothosaurer. På dinosaurenes tid var reptilene i flertall blant de marine dyra med forfedre på land, mens det i dag er pattedyrene som er viktigst.

Man må ta utgangspunkt i det man har. Dyrene som gikk tilbake til havet hadde en rekke tilpasninger til livet på land i bagasjen. De hadde lunger, og må opp i lufta for å puste. De hadde fire bein, og har funnet ulike løsninger for å svømme. Reptiler legger i utgangspunktet egg, men flere av de marine artene har utviklet løsninger for å føde levende unger under vann, mens andre legger egg på stranda.

Hvordan vet man hvor godt tilpasset utdødde dyr var til et liv i «the big blue»? Fiskeøglene krabbet ned i havet for ca 250 millioner år siden, og en av dem var kanskje fjorårets funn Cartorhynchus. Hva ved fiskeøglene gjør oss sikre på at de var havdyr? Først og fremst kroppsfasong og tilpasning til bevegelse. De fire beina har blitt til luffer.

Hos landdyr ser en arm eller bein sånn ut:

• Lang overarm/lår + lang underarm/legg + kortere hånd eller fot.

Hos fiskeøglene:

• Overarm/ lår + masse små runde eller femkantede bein.

Slike lemmer er overhode ikke egnet til å gå på landjorda med, men var i stedet dekket av hud og sener til en luffe som ble brukt til å styre i vannet. Halen er bevart hos noen fossiler, slik som i Holzmaden og likner til forveksling halefasongen hos dagens raskest fisker. Den var åpenbart motoren.

I tillegg til selve skjelettet ser man på hvor det er funnet. Fiskeøglefossiler blir alltid funnet i stein som er avsatt på havbunnen, sammen med fossiler av andre dyr vi vet at lever i havet. Alt dette tyder på at disse dyra aldri var på land.

Om fire uker skal jeg faktisk ha eksamen i dette. Kryss fingrene for at havdyra viser seg fra sin beste side!

Lene