Foto forside: Rekonstruksjon av en neandertal. Den står utstilt på Neandertalmuseet nær Dusseldorf i Tyskland. (Foto: DPA / NTB Scanpix) 

Som mange sikkert har fått med seg har vi moderne mennesker spor av neandertal-gener i oss. Det skyldes at når moderne mennesker vandret ut av Afrika og spredde seg til resten av verden møtte de neandertalere på sin vei. Neandertalerne levde allerede i Europa og Asia på den tida. Det oppstod søt musikk og resultatet ble at vi nå har 2,4-4% neandertalgener i vårt genom (=arvemateriale).

Inntil nylig hadde man bare studert neandertal-DNA fra hunner, men nå har DNA fra en fossil hann også blitt undersøkt og dermed kunne man finne ut noe om  Y-kromosomet. Y-kromosomet arves nemlig kun fra far til sønn. Det er et av to kjønnskromosomer (det andre er X-kromosomet) og hos mennesker og andre pattedyr besitter det gener som avgjør at individet skal bli en mann.

En forskningsgruppe ledet av Carlos Bustamante ved Standford University, USA, har kikket nærmere på DNA-et fra en neandertalmann fra El Sidrón i Spania. De ville finne ut om Y-kromosomet også fant veien inn i vårt genom og videre hvor forskjellig deres Y-kromosom var fra vårt.

Et veldig interessant resultat er at forskerne faktisk ikke kunne finne noen spor av neandertalernes Y-kromosom hos moderne mennesker. Betyr det at det kun var moderne menn som parret seg med neandertaldamer og ikke omvendt? Kanskje moderne kvinner ikke ville ha disse kortere, robuste neandertalmennene? Det ville i så fall medført at neandertalernes Y-kromosom aldri ble integrert i det moderne menneskets genom.

Egentlig vet man veldig lite om omstendighetene rundt disse parringene (var det frivillig, ble noen kidnappet, eller kunne det være adopsjon av forlatte individer?) - det er jo vanskelig å dokumentere adferd hos mennesker og våre slektninger langt tilbake i tid. Forskernes videre analyser av genene gir i hvertfall noen hint om skjebnen til neandertal-Y-kromosomet.

De fant nemlig at noen av forskjellene på neandertalenes Y-kromosom og vårt Y-kromosom ligger i gener involvert i immunsystemet. Spesielt ett av genene (KDM5D) er assosiert med en immunrespons hos gravide kvinner mot guttefostere som kan føre til spontanabort. Dette kan bety at det så og si aldri ble født guttebarn som var en blanding av moderne mennesker og neandertalere fordi Y-kromosomene var såpass forskjellige at det skapte problemer i fosterutviklingen. En annen mulighet er at guttebarn ble født, men pga de genetiske ulikhetene var de sterile og kunne derfor ikke formere seg å føre Y-kromosomet videre.

Forskerne er ikke helt sikre på om dette er årsaken til at vi ikke ser neandertal-Y-kromosom hos oss idag, det kan også ha blitt borte over tid helt tilfeldig, men resultatene peker i denne retning. Altså, Y-kromosomet kan ha fungert som en artsbarriere på grunn av genetisk uoverensstemmelse mellom neandertalernes Y-kromosom og resten av det moderne menneskets genom.

Det gjenstår også å se om det fantes andre varianter av neandertal-Y-kromosomet fra andre steder i verden. Man har jo kun undersøkt DNA-et fra én mann og hvis det fantes andre varianter som var mer likt vårt Y-kromosom kunne det gitt større sjanse for at fostere av begge kjønn overlevde. Vi venter i spenning!

Referanser:

Mendez et al. (2016). The Divergence of Neandertal and Modern Human Y Chromosomes. The American Journal of Human Genetics 98, 728–734

http://www.bbc.com/news/science-environment-35595661

http://www.bbc.com/news/science-environment-35595661

https://med.stanford.edu/news/all-news/2016/04/modern-men-lack-y-chromos...