Daniel studerer det nye profilet av kraterkanten mens det blir samlet inn av sedimentekkoloddet.
Daniel studerer det nye profilet av kraterkanten mens det blir samlet inn av sedimentekkoloddet.

Slaghull på veien mot Svalbard…

På vei mot Kvitøya og den nordøstlige delen av Svalbard, snublet vi over noen underlige former på kartet som viser havbunnen i Bjørnøyrenna. Formene ser ut som tre rygger som sammen danner et triangel eller en varseltrekant, med en bredde på 10 x 15 km, i det ellers relativt flate trauet.

Vi bestemte oss for å justere kursen slik at vi kunne krysse disse ryggene og få et mer detaljert bilde ved hjelp av vårt multistråle- og sedimentekkolodd.

Mjølnirkrateret

Dette området har riktignok blitt oppdaget tidligere, og ryggene samt forsenkningen innenfor, har blitt tolket til å være krateret etter en meteoritt som falt i Barentshavet for over 140 millioner år siden. På det dypeste har meteoritten påvirket et område med en diameter på rundt 40 km.

Det er ikke så rart at de tenkte på Tor og hammeren hans da de gav det navnet Mjølnirkrateret.

Oversiktskart for den vestlige delen av Barentshavet med Mjølnirkrateret innfelt. Det batymetriske kartet er hentet fra IBCAO.
Oversiktskart for den vestlige delen av Barentshavet med Mjølnirkrateret innfelt. Det batymetriske kartet er hentet fra IBCAO.

I tillegg til de umiddelbare konsekvensene som en slik fulltreffer har for blant annet fisk og tilfeldige badegjester langs stranden, så var også problemet at den ellers plettfrie havbunnen nå sårt trengte litt vedlikehold.

Den «umiddelbare» løsningen ble å flytte problemet, da meteoritten falt lå denne delen av Barentshavet rundt samme breddegrad som Bergen-Kristiansand i dag (58° - 60°N). Det ble derfor besluttet å forflytte hullet nordover til 73°N ved hjelp av platetektonikk. Dette fungerte ganske bra, men som vi har sett var det ikke tilstrekkelig til å stoppe nysgjerrige besøkende.

Brøytet veien

Det ble derfor fylt på med sand og slam over flere titalls millioner år for å dekke til problemet. Tiltaket fungerte utmerket fram til istidenes inntog, da underlaget fikk kjenne på den store slitasjen av gigantiske isbreer som gjentatte ganger brøytet veien gjennom Barentshavet.

Skadene ble til slutt så store at kraterkanten på sørsiden nå stikker rundt 70 meter opp fra det omliggende området, og sedimentene på toppen er borte. Nordsiden er litt bedre med delvis dekke og en forhøyning på bare 15 meter. Denne høydeforskjellen er noe overdrevet ettersom vi traff litt skjevt på veien ut, men kan også skyldes forskjell i erosjon eller den opprinnelige nedslagsvinkelen til meteoritten.

Likevel vil det nok ta en god stund til veien blir helt flat og fin igjen.

Den nye linjen av Mjølnirkrateret med 10 metersgridd fra multistråle-ekkoloddet og profilet til sedimentekkoloddet av Mjølnirkrateret.
Den nye linjen av Mjølnirkrateret med 10 metersgridd fra multistråle-ekkoloddet og profilet til sedimentekkoloddet av Mjølnirkrateret.

Referanse:

Tsikalas et al., 1998. The anatomy of a buried complex impact structure: The Mjølnir Structure, Barents Sea. Journal of Geophysical Research 103(B12), pages 30469-30483

Dypvik m/fl., 2003. Mjølnirkrateret i Barentshavet. En hilsen fra verdensrommet. Gråsteinen nr. 8/NGU

Powered by Labrador CMS