Transvestitter, kjønnsskifte og hjemmeværende menn

Ja, du leste riktig. Selv om dette innlegget ikke skal handle om mennesker, men om leppefiskene, en gruppe fisk som nå har blitt et av oppdrettsnæringens mest betrodde våpen mot lakselus. Og bak det fargerike og uskyldige utseendet skjuler det seg en skitten hemmelighet eller to…

Pussig pussefisk

Leppefiskene (Labridae) opptrer i alle tropiske og tempererte verdenshav, og det finnes flere enn 600 ulike arter. De er ofte svært fargerike og mange arter er naturlige pussefisk som fjerner parasitter på større fisk. Det er denne egenskapen som nå utnyttes i lakseoppdrett ved at leppefisk settes ut i merdene og beiter på fastsittende lus hos laksen. De fem vanlige artene i norske farvann er bergnebb, berggylt, grønngylt, grasgylt og rødnebb/blåstål. Fellesnevneren for disse er at de har et samliv utenom det vanlige. Grønngylten har virkelig snudd om på de tradisjonelle kjønnsrollene; i gytetiden bygger hannen et stort rede av kalkalger og tare, og prøver deretter å lokke hunnene inn i redet ved en imponerende danseoppvisning. Om han lykkes foregår hyrdestunden i redet hans, og hunnen stikker av. Hannen har alt ansvar med å forsvare eggene mot predatorer, og han sørger for at eggene hele tiden får friskt vann ved å vifte på eggene med halen. Dette er antageligvis svært viktig for å unngå at eggene blir infisert av bakterier.

Snikende transvesitter og skjulte strategier

Med tanke på de enorme kravene som stilles til den moderne grønngylthannen, så er det kanskje ikke så rart at det har utviklet seg en strategi for unnasluntrere. Mellom 5-20 % av hannene er nemlig «snikerhanner». Snikerne har en fargedrakt som er lik hunnens (en slags fiske-transvestitt), og har til og med etterlignet hunnens eggleggingsrør! Istedenfor å investere tid og ressurser i å bygge rede og forsvare territorier, prøver disse hannene å få innpass i de vanlige hannenes reder ved å gi seg ut for å være en gyteklar hunn. På den måten kan snikerhannen befrukte egg som er lagt i redet til den vanlige hannen. Man vet ikke hva som styrer hannens «valg» av strategi, men siden man finner snikerhanner i alle størrelser og årsklasser antar man at dette er en permanent tilstand som bestemmes tidlig i livet. Ved Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet skal det gjennomføres forsøk hvor forskere befrukter egg med sperm fra både snikerhanner og vanlige hanner for og så følge avkommet til de blir kjønnsmodne. Da kan vi få svar på om snikerstrategien er helt eller delvis genetisk bestemt, eller om det er hovedsakelig miljø/sosiale faktorer som styrer dette. Aner vi en ny sesong av Hjernevask?

På hjemmesiden til marinbiologene (http://blog.marinbiologene.no/) kan du lese mer om disse underlige leppefiskene, som bergnebb, blåstål/rødnebb og berggylt. Vi har nemlig fått besøk av Kim Halvorsen, som  er stipendiat ved Universitetet i Agder og arbeider ved Havforskningsinstituttet Flødevigen ved Arendal. Kim forsker blant annet på hvorfor noen grønngylt modner som snikerhanner og hvordan størrelsessortering i fiskeriet påvirker leppefiskbestandene.