I Norge blir en større andel av befolkningen syke og dør av svineinfluensa enn i noe annet europeisk land. Hva kan det skyldes? Helsemyndighetene er i villrede, snakker om tilfeldigheter. Har man erfart hvordan syke og smittede tas imot her i landet, bør man vite bedre: Det tas ikke prøver, det gis sjelden medisiner, det stilles ikke engang skikkelige diagnoser. Følgelig blir behandling og prognoser basert på synsing.
 

14 er så langt døde i Norge. I Tyskland, med 80 millioner innbyggere, er det 3. La meg kort skissere forskjellene på hvordan jeg som pasient behandles i de to landene. I Tyskland blir enhver som har symptomer eller føler seg dårlig, tatt imot på et legekontor. Jeg blir grundig undersøkt av lege. Det blir tatt prøver og prøvene blir analysert og registrert. Dersom det er fare for alvorlig sykdom, legges jeg inn umiddlebart.

I Norge har det gått ut advarsel mot å oppsøke lege(!) De fleste blir ikke alvorlig syke, heter det. Leger og sykepleiere er redde for å bli smittet. De foretrekker å konsulteres over telefon, så de slipper smittefaren. Det er allerede påvist flere feildiagnoser av denne grunn. Da en i familien nylig fikk høy feber og andre symptomer, gikk vi selvsagt til fastlegen. De var sjokkert over å få en levende pasient inn på kontoret. Livredde for smitte. Vi måtte nærmest tvinge oss frem til en undersøkelse. Ingen medisiner. Blodprøve for lungene, men ingen prøver for influensavirus. ”De blir ikke analysert likevel” var svaret.

Hvordan kan det gå an? Landet topper FNs statistikk for levestandard, men kan ikke analysere prøvene? Det vil selvfølgelig ta tid, men tas det ikke prøver, fins det ikke noe grunnlag for kunnskap. Ingen pålitelige statistikker. Teorier om hvordan og hvorfor blir henvist til løs synsing. Ikke merkelig at helsemyndighetene er i villrede.
 

Det kan være mange årsaker til høye dødstall. Det kan skyldes ujevn spredning, mutasjoner, feil kosthold, dårlig hygiene eller sur nedbør. Det kan også skyldes en u-kultur i norsk helsevesen: At den syke mistenkeliggjøres før han er undersøkt. At folk advares mot å oppsøke lege. At diagnoser stilles over telefon. At prøver bare blir liggende eller er ”overflødige”.
 

Det er i pandemi-tider det kommer frem. Men holdningsforskjellen er så påtagelig at europeiske innvandrere har snakket om den i årevis. Kan det denne gang være en grunn til å gå gjennom rutiner og holdninger – før neste epidemi?