(Foto på forsiden: Marte Haave)

I begynnelsen av april ble endelig registreringsskjemaet vi har laget for marint avfall lansert og distribuert på Miljolare.no. Utformet av Uni Research sammen med Skolelaboratoriet i Realfag, med støtte fra Regionalt Forskningsfond Vest og Fjell kommune, og testet ut på greie elever ved Rothaugen Ungdomsskole, Fjell Ungdomsskule og Norges Jeger – og Fiskerforbund /TAM. Meningen var at alle ildsjeler som rydder og engasjerer seg langs kysten skal få et enkelt verktøy for å hjelpe oss miljøforskere med å bli litt klokere, og kommunene i å planlegge logistikken fremover: Hvor mye avfall kommer egentlig med havet inn til kysten hvert år? Hvor kommer det mest? Hvem sitt er det? Hva vil det koste å rydde opp hvert år? (..det siste er det, tro det eller ei, kommunene som lurer på).

Siden jeg slapp skjemaet løs på miljolare.no har det vært forbausende stille. Jeg trodde det ville bli mange spørsmål om detaljer og uforståeligheter, men det har vært stille... Jeg har sendt en og annen mail til noen herlige ildsjeler jeg kontakt med fra Jæren til Lofoten med «Går det greit, er det prøvd ut?». Har fått beskjed om at dette funket bra, og ellers fått tid å holde på med litt av hvert annet. Innimellom har jeg rukket å tenke at jeg burde ta et kurs i markedsføring, og at dette sikkert ikke har kommet helt frem. Selv ikke Iphone, Coca Cola og Julenissen ville vært det de er i dag uten markedsføring, så et skjema for folkeforskning trenger kanskje litt fødselshjelp, og mer tid enn jeg har kunne avse i det siste. Det kan godt være vi har masse mer å hente på å spre budskapet om et folkeforskningsskjema for avfall, men i  dag tok jeg meg endelig tid og åpnet Miljolare.no som jeg fra nå av vil kalle «Skattekisten min».  

Og hvilken deilig skatt jeg fant!

I løpet av de ukene der jeg ikke har mer enn tenkt på skjemaet vårt, har det tikket inn registreringsdata fra mange kanter av landet, både stort og smått. Nå er vi oppe i 49 undersøkelser, 608 deltakere, nesten 677,84 kilo avfall og 30 456 gjenstander registrert – i løpet av tre måneder og åtte dager! Folk har vært så grundige! Noen er mange, noen få, noen registrerer hundrevis av kvadratmeter, mens andre klarer seg med varianten som tar for seg 20 kvadrat (som kan bety mange hundre gjenstander på de mest belastede strendene her i vest). TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN!

I Skattekisten finner jeg mange grunner til begeistring: verstingene som tau og emballasje er lett gjenkjennelige, også enkeltgjenstander som de bare har funnet én eneste av, likevel er tatt med. Tall som 17 isoporbiter over 2,5 cm, eller 21 plastlunter, og 226 dager siden sist rydding viser meg at tellestrekene blir flittig brukt. Dette er ekte forskning, nøye og eksakt, ikke et omtrentlig og røft estimat. Dette kan det bli forskning av! Dette er GULL for oss som vil ha tall på alt! Jeg gleder meg til å grave i det!

Så et tips til dere: Er det noen som driver med folkeforskning selv, kjenner en naturfagslærer, mattelærer eller samfunnsfagslærer, eller media- og kommunikasjonslærer for den saks skyld, som ønsker seg et engasjerende prosjekt de kan gjenta med skoleklassen sin flere år fremover? Tips dem gjerne om siden der Skattkisten ligger: https://www.miljolare.no/aktiviteter/avfall/marint/ . Tro det eller ei, elevene blir ivrige etter å sorter andres mistede og forlagte avfall, telle og vise i grafer, snoke i opprinnelseland for avfallet, lage film, lage podcast, intervjue de ansvarlige, finne ut av hva de kan gjøre med saken, og kommunisere funnet. Mange åpner øynene i naturen på en ny måte og endrer holdninger som en følge av det de ser og opplever.  Jeg vet at skolene som har vært med å utforme skjema og har brukt det selv, har fått eierskap til sine data, er stolte av det de har gjort, og har fått positiv oppmerksomhet, både i TV og lokalaviser.

Engasjerte lærere og elever fra Rothaugen Ungdomsskole har til og med fått støtte fra Bergen Kommune og reist til Honduras på en internasjonal plastkonferanse for elever 2.-13. juni, der de presenterer sin egen forskning over hva som havner i Vågen i Bergen. Så klart registrert og loggført gjennom miljolare.no.

Nok sagt om den saken... Egentlig tror jeg at jeg bare lener meg tilbake og lar jobben gjøre seg selv. Markedføring  er uansett oppskrytt…

Men jeg er så spent på hva jeg finner neste gang jeg åpner Skattekisten!