”Ikke gi fast-food skylden!” var et hyppig treff på Google da jeg trålte nettet for oppdatert informasjon om utviklingen av livsstilssykdommer. Jeg skulle holde et foredrag om noe jeg kunne lite om.

Livsstilssykdommer er sykdommer som kommer av en ubalansert livsstil, og vi kjenner dem som fedme, diabetes og hjerte-kar sykdommer. Som en gjennomsnitts sprek og sunn nordmann, tilhenger av grovbrød i matpakken, frukt til kveldskos og sjokoladeskål på bordet kun fredag og lørdag (de andre dagene sniker jeg bare rett fra skapet..) er det lett å bli moralistisk når man ser bilder av folk som spiser seg syke. Jeg ser på bilder av sykelig fete som noe fremmed, noe som aldri vil skje meg, fordi jeg innerst inne er en moralist og en sunnhetsfantast som synes folk må ta ansvar for sin egen kropp og helse. Jeg innrømmer at dette ikke er det beste utgangspunktet for å holde et balansert foredrag om hvilken betydning miljøgifter har for utvikling av livsstilssykdommer.

Akademiker som jeg er leste jeg mye om emnet, og fant mange spennende påstander. En masse fete og fargerike bilder sprang meg i øyet, og også meningsutvekslinger poppet opp på nettet. Ikke overraskende ville mange absolutt ikke skylde på sofasliting eller overspising av fast-food. Hva annet kan vi tenke oss kan ta skylden for fedme-epidemien som nå er i ferd med å ta helt av på verdensbasis?
Det er mange muligheter. Ett sted fikk teknologien skylden, og kanskje det er noe i det? Traktorgressklippere, snøfresere, elektriske døråpnere, fjernkontroller, rulletrapper og drive-through på Mac Donalds. Om vi spiser like mye som før, så beveger vi oss i hvert fall mindre med disse hjelpemidlene.

Genene våre fikk også gjennomgå. Og genene våre kan vi ikke noe for, så da har vi intet ansvar for vår egen helse! Genialt! Vær så god, less innpå. Åh, for en enkel løsning det er å skylde på alt annet enn et overdrevet energiinntak!

Jeg leste derfor disse populariserte og forenklete forklaringene med rynke på nesen og et stort snev av skepsis, mens jeg trålte etter vitenskapelig bevis for sammenhengene. Uansett hvem som har skylden for epidemien tar nemlig fedme, diabetes og hjerte-kar sykdommer livet av stadig flere. Det skjer ikke bare ”Over there”, midt i smørøyet. Menn, kvinner og barn i Europa og Asia blir stadig fetere og sykere, og til og med i Afrika ser de en epidemi av diabetes i emning.

Jeg skulle fokusere på en tredje mulighet, og oppgaven min var kort og greit å belyse sammenhengen mellom miljøgifter i mat og utvikling av livsstilssykdommer, ikke å være moralistisk. Skeptikeren i meg ble ærlig talt litt overrasket over hvor mye vitenskapelig grunnlag det finnes for å si at miljøgifter som PCB og dioksiner faktisk øker problemene med både fedme, metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdommer. Vi må se på fakta:

Livsstilssykdommene fedme, metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdommer opptrer ofte sammen eller utvikler seg fra den ene typen til den neste. Kort oppsummert er symptomene og fellestrekkene:

• Sentral fedme (eplefasong)
• Inflammatoriske (betennelsesøkende) signalstoffer i blodet
• Høyt blodsukker og insulinresistens
• Høyt kolesterol og triglyserider og lite av det ”gode” HDL-kolesterolet
• Åreforkalkning (aterosklerose), som er forbundet med hjerteinfarkt, slag og tidlig død.

Samtidig som man blir fetere og sykere for tiden har man målt nivået av miljøgifter i blodet til tusenvis av mennesker, både syke og friske. Man ser at de som har mer miljøgifter i blodet også er fete og har større risiko for å få livsstilssykdommer. Siden miljøgiftene løser seg i fett er det kanskje naturlig at de med mye fett også har mye miljøgifter. Men selv om to fenomener opptrer sammen betyr det ikke at det ene fører til det andre. Så selv om mange fete og syke har høyt nivå av miljøgifter i blodet, betyr det ikke at det er miljøgiftene som har gjort dem fete eller syke. Korrelasjon betyr ikke kausalitet, på fint. Eller oversatt til normalspråk:

Selv om mange synger i dusjen, er det ikke slik at dusjing fører til synging.

Kan den motsatte sammenhengen også være mulig? Kan det tenkes at de som er syke og har lav fettforbrenning også har lav utskillelse av miljøgifter? At det dårlige stoffskiftet gir dem høye nivåer av gift i blodet i tillegg til å gjøre dem fete?

Mange kloke hoder har tenkt og diskutert dette, uten at man er helt i mål med hva som kom først av hønen og egget. Statistikken tyder likevel på at man ikke kan gi fedmen skylden for økningen av miljøgiftene i folk. Så alle skeptikere, inkludert meg selv, må nok lete etter svaret andre steder.

Det finnes andre tegn på spennende årsakssammenhenger (Husk at det som er spennende for en toksikolog, kan være ganske grufullt for andre):

• Risikoen for å få diabetes synker hos de med lavest miljøgiftnivåer, i forhold til andre fete! Dette tyder på en årsakssammenheng.
• Mennesker som utsettes mer enn vanlig for miljøgifter som PCB, ugressmidler og dioksiner har også mer diabetes og dør oftere av hjerte-kar sykdommer enn den øvrige befolkningen. Dette ser vi hos fabrikkarbeidere og for eksempel etter ulykken med dioksiner i Sevezo, Italia. Også hos Vietnam-veteraner som fikk i seg det dioksinholdige bladfellemiddelet ”Agent-Orange” er det mer diabetes enn hos andre Vietnam-veteraner.

Heldigvis har vi eksperimentelle studier også, der man kan kontrollere det meste og dermed få mye klarere svar. Detaljfrik som jeg er, synes jeg også det er ekstra gøy med de studiene som kartlegger mekanismene på cellenivå. Det finnes noen virkelig gode studier for de som har tid å lese selv. (Arsenescu et al. 2008; Boll et al. 1998; Bell et al 1994, Hennig et al. 2002, 2005)

Kort oppsummert finnes det en rekke eksperimentelle studier fra cellekulturer og dyremodeller som støtter en sammenheng mellom miljøgifter og utvikling av de typiske symptomene på livsstilssykdommer. På toppen av det hele vil miljøgiftene i kombinasjon med en dårlig diett kunne forverre saken. Faktisk var det å spise en dårlig type fett alene farligere enn å spise et sunnere fett MED miljøgifter.

Man har også vist at livsstilssykdommene utløses ved at miljøgiftene påvirker kroppen gjennom en svært vanlig virkningsmekanisme for dioksiner og mange dioksinliknende miljøgifter (Ah-reseptor mekanismen). Ved å hemme denne mekanismen kan man hemme utviklingen av fedme, inflammasjonssignaler i blodet, høyt kolesterol og åreforkalkning hos mus som får miljøgifter. Altså bidrar miljøgiftene gjennom sin normale virkningsmekanisme til utviklingen av livsstilssykdommene.

Hva bør dette si oss?

Jeg ser i hvert fall at ingenting er så enkelt som man kanskje tror, heller ikke å fraskrive seg ansvaret for sin sykdom. Selv om det ikke BARE er fast food og sofasliting som gjør oss fete og syke kan heller ikke miljøgiftene ta hele skylden alene. Etter dette synes jeg nesten vi moralister fikk enda mer vann på møllen. Risikoen for å utvikle livsstilssykdommer var i det store og det hele mye høyere hos de fete, men miljøgiftene bidro også til å forverre saken. Vi kommer ikke unna miljøgiftene i maten og miljøet, dessverre. Da er det kanskje enda viktigere å holde seg til et balansert kosthold og en normal kroppsvekt for å gi oss de beste forutsetningene for å holde oss friske.

Et sitat til slutt:

Han røykte ikke, han drakk ikke og han fór ikke med kvinnfolk. Og døden kom som en befrielse.