Mikroplasten tar plass ved Universitetet i Bergen

(Foto på forsiden: Marte Haave)

Nylig  var jeg så heldig å få holde et seminar in faget BIO316 «Utvalgde emner i miljøtoksikologi» der UiB har laget plass til den nye kjendisen i toksikologi: Mikroplast! Midt i blinken for et diskusjonsseminar i miljøtoksikologi, fordi plast både er likt og ulikt de klassiske miljøgiftene. Kan man egentlig innlemme plast uten problemer i toksikologi? Kan man diskutere mikroplast i klassisk tokiskologiske termer?  Hvilke fordeler kan det ha for forvaltningen om mikroplast omfattes av tox-begrepene?

Terminologi, testing, og tiltak

Plast har både likheter og ulikheter med klassiske miljøgifter. Noe som blir veldig tydelig når man skal snakke med unge toksikologer om korrekt bruk av terminologi, testing, og tiltak.

I likhet med mange som forsker på mikroplast er det mye jeg ikke kan svare skråsikkert på, men en diskusjon med mange mulige løsninger er alltid interessant.

Den lille håndfullen studenter kom med mange spennende betraktninger, og identifiserte etter hvert selv en del av de dilemmaene som gjør det vanskelig både å utelate og inkludere plast i kategorien organiske miljøgifter.   Vi kom inn på bruken av ordene «contaminant» versus «Hazardous Substance»… og hvorvidt definisjonen av plast som en Hazardous Substance vil hjelpe i å få fortgang i offentlig håndtering av problemstillingen ved å bruke kjente rammeverk. Kan man benytte lovverk som håndterer kjemiske stoffer som har vist seg å være en trussel for miljøet? Slike kjemikalier har ofte fått påvist egenskaper som Persistens (P), Bioakkumulering (B) eller Toksisitet (T). Hvordan passer disse begrepene for plast?

Plast er ikke kun et kjemikalie per se, men en gruppe materialer med en del felles egenskaper, samtidig som plast inneholder kjemiske tilsetningsstoffer som kan være problematiske i seg selv og som har både P, B og T- egenskaper. I tillegg kan plast binde til seg andre kjemiske stoffer på overflaten, og dermed gi effekter som kan skyldes en «Trojan horse effect» dersom plasten spises. Og her er mye uvisst og usagt…det får bli en annen gang..

Reduce, Re-use, Recycle

I likhet med et samlet fagfelt, og som en følge av manglende kunnskap på verdensbasis, kom heller ikke studentene frem til klare svar om hvor farlig plast egentlig er, hvordan skaden skjer eller vi skje, eller hvilken skjebne plast og mikroplast vil ha i miljøet, men de identifiserte plast som en miljøgift, eller miljøfarlig substans, og visste at den inneholder kjemikalier som er miljøgifter. Kanskje det vil hjelpe å definere og håndtere plast som et uønsket stoff i det minste? Selv om vi ikke tror vi klarer oss uten plast (i vår moderne hverdag) og fortsatt ønsker å benytte plast i mange sammenhenger, fordi Plastic – fantastic ikke bare er et gøyalt rim, men rommer en verden av sannhet… 300 millioner tonn produsert hvert år sier sitt. Mange typer plast kan være vanskelige å gi slipp på, som syntetiske klær, slitesterke og lette artikler som turutstyr, vedlikeholdsfrie hagemøbler, elektriske apparater osv. Dette føler vi vi trenger, og vil helst ikke slutte å bruke. For som oppfinnerne av plast sa: «farvel til møll og råte, velkommen en renere, fargerikere hverdag, der hver mann lager det han vil ha der han er, uavhengig av de naturgitte ressursene» (Fritt etter Yarsley & Couzens 1945). Om vi fortsetter å bruke plast, kan kanskje en løsning være å samle opp avfallet nærmere kilden, slik vi gjør med andre miljøfarlige stoffer som f.eks leveres til miljøstasjon. Filtre i vaskemaskiner og avløpsvann som fjerner syntetiske fibre før utslipp var også nevnt som løsninger. Noe som ble avslørt som en dårlig ide var bruk av biologisk nedbrytbar plast: plast som raskere brytes ned til mikroplast, men som ikke egentlig blir helt borte. Eller plastspisende bakterier som kan rense opp på strender uten vår innsats.. det ville blitt en global katastrofe om all plasten begynte å brytes ukontrollert ned av plastspisende bakterier på vide vanke. De ville trives godt i vår «plastic age», og kunne spre seg som ild i tørt gress. Bildeler, datamaskiner, hagemøbler, bygg… ingenting ville være trygt.

Det er ikke plast alt som skinner

Seminaret bestod også i å lære om metoder for å bestemme mengdene plast i miljøet, og å undersøke ekte miljøprøver i lupe for å se om øyet er til å stole på i bestemmelse av plastpartikler under 0,5 mm, sammenliknet med FTIR analysene av de samme prøvene.

Vi så fra miljøprøvene at noen av plastbitene kunne stamme fra glitter: Fra neglelakk, sminke, pynt på klær, eller annet? En type plast studenten anså som helt overkommelig å klare seg uten. Studentene kom selv frem til at en måte å redusere mengder og utslipp på var følgende:

1) å velge å bruke plast i noen tilfeller men ikke andre (flergangs-bruk er bedre enn engangsbruk)

2) å redusere bruken der det vil være like greit med andre materialer (f.eks tre, strå eller papp kan være sjarmerende på matvarer) I mange tilfeller mente de at papir ville gi et signal til forbruker som «made with love», og at det var mer apetittelig med sjokolader og epler pakket i papir enn i plast. Her er virkelig noe å formidle til produsenter! (Særlig når vi vet at plasten som blir plukket på strandryddedager er mye engangs-emballasje.)

3) å  resirkulere og ta hånd om avfallet når man har brukt plasten, eller hindre at det kommer ut i miljøet.

Press fra alle kanter kan være en god ting

Det ble også til slutt en litt filosofisk diskusjon omkring den sosiale aksepten for å benytte engangsplast. Vil det om tyve år være like sosialt uakseptabelt å bruke engangsplast som det nå er å ta en røyk innendørs? 

Og dette igjen fikk fokuset på hvor vanskelig det er å være en bevisst forbruker når man ikke egentlig har alternativer. Påtrykket for å få til en endring til et mindre plastbasert samfunn må komme både ovenfra og ned gjennom gode reguleringer og systemer, og nedenfra og opp ved at forbrukere selv er bevisste sine valg og handlinger!

 

TAKK til flinke studenter for deltakelse og god diskusjon, og inspirasjon til å ta opp igjen bloggen!

Diskusjonstema:

  1. Hva er definisjonen på mikroplast? Er det en nedre grense i størrelse?
  2. Hvilke kilder til MP finnes? (Hint: primære og sekundære)
  3. Diskuter minst tre viktige økotoksikologiske aspekter ved (mikro)plast. (Stikkord: PBT- persistens, Bioakkumulering, Toksisitet)
  4. Diskuter om plastforsøpling og mikroplast kan defineres som en persistent miljøgift eller en «hazardous substans».
  5. Beskriv plast i lys av «klassisk» økotoksikologiske termer for miljøgifter: (Kilder, spredning, skjebne i miljøet (langvarig), effekt på miljøet, effekter på biota i ulike nivåer av næringskjeden (Zooplankton til hval). Hva er de langsiktige trendene i miljøet? (Hint: masseproduksjon startet i...).  Diskuter mulige tiltak for å begrense spredning?
  6. Hva er likheter og ulikheter mellom mikroplast og organiske miljøgifter som for eksempel polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner (TCDD) og perfluorerte forbindelser (som PFOS)? Hint: Fysisk/kjemiske egenskaper)
  7. Hvilke nye kilder til mikroplast kan vi forutsi at vil komme, og dermed unngå? Hint: nedbrytning, renseteknologi, gjenbruk.
  8. Den vitenskapelige: Hvilke kunnskapshull må vi dekke for å beskrive og forstå mulige (miljø)toksikologiske effekter av mikroplast?
  9. Den løsningsorienterte: Hvilke avbøtende tiltak tror dere vil være mest effektive for å redusere problemet lokalt og globalt?
  10. Den filosofiske: Finnes det regelverk allerede som kan tas i bruk for å stanse/begrense utslipp av (mikro)plast?

 

Inspirasjonskilde:

Richard C. Thompson,, Charles J. Moore, Frederick S. vom Saal and Shanna H. Swan (2009) Plastics, the environment and human health: current consensus and future trends. Phil. Trans. R. Soc. B (2009) 364, 2153–2166 doi:10.1098/rstb.2009.0053