Min snart fjortenårige datter skal gå på britisk skole i Kairo til høsten. Det var i alle fall vår plan.

Vi kontakter skolen, som gjerne vil ha en norsk elev, men først må Ingvild klare opptaksprøvene i engelsk og matematikk.

Ingvilds skole får fullmakt til å gi prøvene. Klasserommene var opptatt, så hun måtte ta prøvene på gangen. Ikke de mest gunstige vilkårene, men Ingvild gjør så godt hun kan.

Så kommer resultatet. Hun har klart seg fint på engelskprøven, men har bare oppnådd 20 prosent riktige svar på matematikkprøven. Det holder ikke til å gå på den britiske skolen.

Ingvild har fått sekser på norske matematikkprøver, har fem på kortet og gjorde det best på sitt kull i siste nasjonale matematikkprøve. I Norge er hun altså et lite mattehåp, i britisk skolesystem stryker hun.

Den norske mattelæreren hennes så på prøven, og sa at den var mer på norsk videregående nivå, enn ungdomsskolenivå. Det hjelper lite, når jenta trenger en engelskspråklig skoleplass i Kairo.

Vi tar kontakt med den britiske skolen og forklarer situasjonen: Ingvild er en flink matteelev, det er bare det at hun er fra et land der nivået er lavt.

Skolen i Kairo er grei. De er villige til å ta noen ekstraordinære tiltak. Hun kan komme på intervju og ta en intelligenstest. Slik kan de få sjekket at hun ikke er sinke, men bare fra et sinkeland.

Ingvild setter seg på fly til Kairo på få dagers varsel. Til sitt første opptaksintervju og til å få sjekket sine mentale evner. Et visst press på en fjortenåring.

Det blir ofte påpekt her hjemme hvor langt etter vi ligger i matematikk. Resultatene fra TIMMS - et internasjonalt forskningsprosjekt på matematikk og naturfag i skolen – viste i 2007 at norske elever har svakere prestasjoner i matematikk på fjerde og åttende trinn enn elever fra andre land.

Også PISA-undersøkelsene – som sammenligner skolesystemene i ulike land – viser dårlige resultater for norske elever i matematikk. Siste PISA-rapport viser at de norske matematikkprestasjonene har en negativ utvikling i perioden 2000-2006. Norske elever presterer svakere enn gjennomsnittet i OECD-landene. Og er svakest i matematikk i Norden.

Som en liten trøst kan det nevnes at norske elever er best i demokrati og medborgerskap. I en internasjonal demokratiundersøkelse utført av ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) kom norske ungdomsskoleelever meget godt ut sammenlignet med elever fra 37 andre land.

Så om norsk ungdom er sinker i matte – og kan risikere å stryke i utenlandske skolesystemer, kan de briljere med samfunnsengasjement. Og det er jo noe.

Og hvordan gikk intervju og intelligenstest?

”Your daughter did very well on the cognitive ability test. She’s in.”