Sprenger kreftceller

Et lite kunstig peptid, utviklet etter å ha studert råmelk fra kuer, har evnen til å sprenge kreftceller. Det norske bioteknologiselskapet Lytix Biopharma prøver nå å videreutvikle peptidet til en kreftmedisin.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bildet viser en kreftcelle som er intakt. (Foto: Lytix Biopharma)

Det er en etablert sannhet at den første melken hos pattedyr har sterke antibakterielle egenskaper, som skal beskytte den nyfødte i en sårbar periode.

For noen år siden ville forskere ved Universitetet i Tromsø finne ut hvilket molekyl eller forbindelse i råmelken som hadde den beskyttende egenskapen mot bakterier.

Det professor Øystein Rekdal og hans kollegaer fant ut da de begynte å studere råmelk fra kuer, var at de antimikrobielle egenskapene skyldtes et melkeprotein som heter laktoferrin.

Nærmere bestemt et fragment av proteinet, et peptid bestående av bare 25 aminosyrer.

Biprodukt

Bildet viser en kreftcelle fem minutter etter at medisinen Oncopore er blitt gitt. Vi ser at cellemembranen begynner å bli ødelagt. (Foto: Lytix Biopharm)

Og som det gjerne er i forskningen, da forskerne skulle undersøke nærmere dette peptidet så gikk det ikke helt etter planen. De fikk de noen biprodukter som de så nærmere på.

Til sin store overraskelse fant de her et enda mindre peptid som hadde ti ganger så stor antimikrobiell aktivitet som det opprinnelige.

Dette førte til ytterligere design av kortere og mer optimaliserte peptider. Rekdal leste så et sted at proteiner i råmelk også hadde effekt på kreft, og dermed ble det satt opp et forsøk i mus med de nye kortere peptidene:

Mus med en type kreftsvulst fikk injisert peptider direkte inn i svulsten. En uke etter var de aller fleste dyrene friske og kreftfrie.

Sprengningsmekanisme

Bildet viser en kreftcelle 10 minutter etter at medisinen Oncopore er blitt gitt. Vi ser at cellemembranen har gått i oppløsning. (Foto: Lytix Biopharm)

Men hvordan er det egentlig peptidet virker? Det som skjer på cellulært nivå er at peptidet ødelegger cellemembranen til kreftcellen fra utsiden ved å destablisere den.

Denne effekten har peptidet fordi det blant annet er et positivt ladet molekyl, som har evnen til å binde seg til negativt ladde molekyler som bakterier eller kreftcelle har på overflaten.

Når peptidet har satt seg på kreftcellen vil membranen destabliseres i løpet av så kort tid, at cellen eksploderer på grunn av trykkforskjellene mellom utsiden og innsiden av cellen. Peptidet kan med andre ord sammenlignes med en sprengningsmekanisme.

Resistente krefttyper

Bildet viser en kreftcelle 20 minutter etter at medisinen Oncopore er blitt gitt. Vi ser at cellen er sprengt. (Foto: Lytix Biopharm)

Rekdal, leder for kreftdivisjonen i Lytix Biopharma, sier at Oncopore kan brukes mot en rekke krefttyper, ikke bare svulster, og også krefttyper som i dag er har utviklet resistens mot medisiner.

- Medisinresistens er et alvorlig problem blant omtrent 50 prosent av alle krefttyper. Vi har også vist på mus at peptidet vårt er effektivt mot resistent kreft, sier Rekdal.

Etter den første utprøvningen i mennesker, som mest sannsynligvis vil starte i løpet av neste halvår, vil Rekdal vite mer om effekten av Oncopore.

- Vi må understreke at det er langt igjen til en medisin er på markedet. Vi vil ikke gi mennesker et urealistisk håp. Vi vet at medisinen vår fungerer på mus, men det er langt derfra til mennesker, sier Rekdal.

Vanlig utviklingstid for medisiner er i dag på omtrent 15 år fra idé til produkt, og det er en omfattende testing i tre faser på en rekke pasienter som Oncopore skal gjennom før den eventuelt blir en medisin å regne med.

Lenke:

Lytix Biopharma

Powered by Labrador CMS