Blant tusenvis av doktorgrader og hundrevis av tunge akademiske titler på konferansen til European College of Sport Science (ECSS), var det ensomt å vandre rundt i sykkelshorts og -trøye og med klikkende sko.

Jeg hadde håpet at forskerne med fotball som tema stilte med leggbeskyttere og trøya til favorittlaget, langrennsforskerne med rulleski og staver, og de mange gym-i-skolen-forskerne i sånt antrekk som gymlærerne har i de utallige filmatiseringene av Lars Saabye Christensens romaner med handling fra 1960-tallet. Og sykkelforskerne i lycra.

Dumt av meg. Jeg glemte at de ikke er syklister selv om de forsker på sykling. De kan utrolig mye om sin lille del av sykkelsfæren. Det er vi, de virkelige syklistene, som må prøve å forstå hvordan resultatene og teoriene deres kan og bør brukes i praksis.

Og det var mye å hente.

Topputøvere upåvirket av mental utmattelse

Teori: Kristy Martin fra Universitetet i Canberra kunne fortelle at elitesyklister ikke blir påvirket av at de er mentale slitne når de skal ut og tråkke. Dette er vanlig blant mosjonister, men topputøverne har tydeligvis tilegnet seg egenskaper der de kan få kroppen til å prestere selv om hodet er slitent (slik illustrasjonen under viser).

– Toppidrettsutøvere kan ha tilpasset seg gjennom trening og ha erfaring som gir dem evnen til å kopiere høy ytelse på trening selv etter mentale anstrengelser, sa Martin.

Praksis: Tren like mye som proffene. Eller aksepter at du ikke kan ta i like hardt dagen etter en serie med lange bakkedrag.

Ikke gå i sukkerskåla etter trening

Teori: Jorn Trommelen fra Universitetet i Maastricht har undersøkt effekten av fruktose, glukose og sukrose etter en hard treningsøkt. Det er allerede kjent at glukose bidrar til at man kommer seg raskere etter trening. Hypotesen han og kollegaene startet med, var at i kombinasjon med fruktose eller sukrose ville effekten bli kreftene komme enda fortere tilbake. Det gjorde de ikke.

– Men fruktose sammen med glukose fører til mindre ubehag i magen.

Praksis: Druesukker (glukose) etter trening kan gjøre timene etterpå litt lettere. Frukt, bær eller honning (fruktose) kan gi mindre magetrøbbel. Vanlig sukker (sukrose) kan du droppe.

Biologiske pass mot doping

Teori: Fra Norge kom Jenny Schulze som leder Nordic Athlete Passport Management Unit og Yvette Dehnes som leder Norges laboratorium for dopinganalyse. De fortalte om bakgrunnen for og utviklingen av de biologiske passene som skal avsløre dopere, noe de også har gjort. Selv om det fortsatt finnes svakheter i systemet (Les: Roman Kreuziger). Noe av det som har gjort de biologiske passene så effektive, er at man kan måle avvik ut fra den enkelte utøverens individuelle grenseverdier av ulike parametere som kan tyde på doping. Variasjonen er nemlig så stor fra person til person at en normalverdi for hele befolkningen blir ubrukelig.

Praksis: Ikke bruk ulovlige midler. Du blir avslørt.

Ikke helt sykling: Koffein i høyden

Teori: Hans Kristian Stadheim fra Norges idrettshøgskole fortalte om sine tester med koffeintilskudd til langrennsløpere under høydetrening. Resultatene viser at prestasjonen og kvaliteten på treningen med dobbelttak ble bedre.

Praksis: Velg deg et kaffested høyt over havet.

Kuriosa: Tyggegummi etter trening – eller ikke

Teori: Den sterke japanske aksenten gjorde at jeg ikke helt forsto hva K. Kashiwabara mente. Om tyggegummi før, under eller etter trening påvirker appetitten eller ikke. Tror det kunne senke matlysten hvis du tygger i en halv time etterpå (60 tygg i minuttet). Men kan ikke garantere det.

Praksis: Tyggegummi ser uansett ganske teit ut. Ingen syklister gjør det.

• Rapport fra dag 2: Uten lycra (dessverre) blant idrettsforskere